Herold

For Isabell Holm (35) er omgivelsene ekstra viktige. Hun provoseres over en kjent leges uttalelser.

Mister fort fokus

Å finne balansen

Å forstå seg selv

– Alvorlige konsekvenser

Kurs på Gravdal

– Dette provoserer meg mye. At en kjent fastlege, som ikke er spesialisert til å utrede noen for dette, kommer med slike uttalelser, sier Isabell Holm til Lofotposten.

35-åringen fra Vestvågøy fikk i høst diagnosen ADHD. Hun og mange andre har reagert kraftig på nylige uttalelser fra kjendislege Kaveh Rashidi. Han har podkasten «Fastlegen» hos Aftenposten.

I podkasten sin hevdet Rashidi nylig at leger gir for mange barn og unge ADHD-diagnosen:

– Du får ADHD noen ganger fordi folk rundt deg er drittlei, for at du ikke klarer å bare skjerpe deg. Du er umoden, sa Rashidi.

Om voksne som får ADHD-diagnose, sa han:

– Å, men det er samme ulla.

At det hender at folk får ADHD-diagnose bare fordi de ikke klarer å skjerpe seg, trodde Isabell var et utdøende synspunkt.

– Dette er gammeldagse og trangsynte meninger, ler hun.

Den frittalende dama fra Sennesvika framholder at det ikke bare er å gå til legen å si at man har ADHD, og så får man diagnosen.

– Jeg ble utredet over lang tid, en nøye og langtekkelig utredning. Det var psykiatere og andre spesialister som satte diagnosen, sier hun.

Ifølge Helsenorge kan personer med ADHD være svært fokuserte, motiverte og holde oppmerksomheten over tid dersom de er interessert i det de gjør.

– Vanskene kommer derimot fram når de gjør noe de opplever som kjedelig. For personer rundt, kan derfor ADHD framstå som «et problem med viljestyrken», noe som ikke er riktig, står det skrevet på Helsenorge.no.

Isabell utdyper at det mest utfordrende til de aller fleste med ADHD, er problemene med å holde fokus over lengre tid, eller prokrastinering – utsettelse av viktige oppgaver og gjøremål.

– Noe som fort skaper mye kaos i hverdagen for mange, forklarer 35-åringen.

Samtidig mener hun at ADHD kan brukes som en styrke. For å få brukt potensialet sitt når man har ADHD, er omgivelsene ekstra viktige.

– Vi har gjerne tusen tanker i hodet samtidig og klarer ikke sortere eller handle ut fra disse. Men i rette omgivelser er vi en stor ressurs, både på jobb, hjemme og i vennekretsen, forteller hun.

Noen mennesker med ADHD kan være en ekstra stor ressurs. De kan hyperfokusere og få svære mengder energi om de holder på med noe som er fascinerende.

Selv jobber Isabell som butikksjef hos Sunkost på Lofotsenteret. Jobben gir henne energi og overskudd fordi hun synes den er interessant. Hun er interessert i helse og trening.

– Det er helt vanlig å få energi av ting man synes er givende, men har du ADHD er det ekstra viktig å gjøre ting som engasjerer deg. Jeg kan bli utbrent av å ikke gjøre noe som helst. Gjør jeg for få ting som gir meg energi, blir jeg bare mer og mer sliten, forklarer hun.

Med ADHD kan man unormalt fort bli både understimulert eller overstimulert. Om man gjør noe man synes er givende, jobber hjernen gjerne på høygir.

– Så det gjelder å finne en balanse. Det finnes eksempler på de med ADHD som gang på gang brenner seg ut. De bare kjører på hver gang de får energien tilbake, helt til de igjen når bunnen, sier Vestvågøy-dama.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet.

– Om du har møtt en person med ADHD, så har du bare møtt en. Symptomene og graden av dem varierer, påpeker Isabell.

35-åringen fra Sennesvika gjennomgikk grundig utredning i ett år, før hun fikk diagnosen ADHD i høst.

– Det handler om å forstå seg selv mer, sier hun.

Kjendislegen Kaveh Rashidi har en annen mening om hvorfor folk ønsker å bli utredet for ADHD. I podkasten sin hos Aftenposten, sa han følgende:

– Hva er det som gjør at en voksen person får ADHD? Det er jo at man får en ide om at jeg ikke er god nok, om at jeg trenger en diagnose. Og mange som får det, får det riktig. Men mange som får det, får det feil. Det er det som er hele dilemmaet her. Overdiagnostikken, uttalte Rashidi.

Isabell synes overlege Rashidi rakker ned på sine kollegaer, som bruker mye tid på å utrede mennesker.

– Grunnen til at flere mennesker får diagnosen nå – og da særlig damer, er jo at det nå heldigvis er mer opplyst i samfunnet om hva ADHD faktisk innebærer. Og det er ikke lenger like tabu å søke hjelp, sier hun.

35-åringen mener leger ikke bør skremme folk fra å søke hjelp, ved å latterliggjøre dem som mistenker at de har ADHD.

Om mennesker med ADHD får den hjelpen de behøver, kan det minske faren for at de senere utvikler for eksempel angst eller depresjon.

Isabell viser fram et nytt leserinnlegg i Aftenposten fra to spesialister i psykiatri: Lars lien og Amir David Arden. Førstnevnte er leder for Norsk psykiatrisk forening.

– ADHD er ingen motediagnose. For mange kommer hjelpen for sent, og konsekvensene er alvorlige – fra rusproblemer til utenforskap og uførhet», skriver de to spesialistene.

Samtidig vil Isabell understreke at de fleste mennesker kan kjenne seg igjen i mange av symptomene på ADHD.

– Du kan ha flere symptomer på ADHD, uten at du faktisk har diagnosen, påpeker hun.

35-åringen fra Sennesvika hadde mistenkt at hun hadde ADHD, helt siden datteren hennes fikk diagnosen for ti år siden.

ADHD er i stor grad arvelig ifølge Helsenorge. Derfor er det ikke uvanlig at flere i samme familie har ADHD eller høy grad av symptomer.

Etter at Isabell selv ble utredet og fikk diagnosen, har hun gått på kurset Pegasus hos Nordlandssykehuset Lofoten for å lære mer om ADHD. Kurset var da fullbooket, folk kom helt fra Vågan og Vesterålen for å delta.

– Grunnen til at jeg meldte meg på kurset på Gravdal, var for å forstå min egen hjerne litt bedre, sånn at jeg bedre kan ta avgjørelser i framtiden. Det kan være til stor hjelp, smiler hun.