Herold

Formuesskatt er en direkte omfordeling fra de med mye formue til Staten, som kan bruke midlene til poster som pensjon, sykehus og skole. Om det fungerer godt er en annen sak, siden det er enkelt å flytte til mer vennlige land.

Skattetrykket i Norge er høyt. For den vanlige lønnstager er det ikke bare lønnsskatt, men også arbeidsgiveravgift og MVA, samt en rekke andre avgifter som avgifter på drivstoff.

Karl Marx (som har hatt stor betydning for arbeiderbevegelsen og feminismen) mente at arbeidet på fabrikken var fremmedgjørende. Det menes at arbeidet ikke er med et “helt” produkt, dvs. samlebåndsarbeid. Kanskje man også kan si at det virker fremmedgjørende når arbeideren må skatte kanskje 3/4 av arbeidets lønn. Det er på ingen måte frivillig, selv om mange kanskje støtter opp om hva midlene brukes til.

Det å kreve inn skatt er et statlig inngrep. Kanskje mange ikke syns det gjør noe, om man støtter opp om formålet, men om man får “valuta for pengene” er en annen diskusjon.

Noe som har vært sett på som et enda større inngrep har vært ideen om Statens overprøvelse av grunneiers rett. Det har gått på eiendomsretten, men hva som nøyaktig skiller det fra eiendomsretten til lønn man får fra arbeid er ikke klart for forfatter.

Rikdom er noe som bygges opp i flere ledd i en verdikjede. Men alt stammer opprinnelig fra naturens ressurser. Mat fra gården, stålet i en bil, kostbare jordmetaller i en mobiltelefon. Hvis disse ressursene tilhørte alle, i stedet for enkeltpersoner, hvordan ville det påvirke forskjellen mellom fattig og rik?

Det er noe merkelig å si at enkeltpersoner (grunneier) kan eie natur. Et aspekt er: grunn nedarves, men hvordan endte stykket grunn opp på den og den hånd? Det er forhold fra riktig gamle dager, og ikke nødvendigvis i tråd med ideen om retten til eiendomsrett i det hele tatt (det kan, historisk sett, ha vært tilegnet med bruk av vold eller tvang). Noe annet: er det ikke Naturen Mennesket kommer fra? Vi er utviklet gjennom naturlig evolusjon over millioner av år, og Menneskeheten er fullstendig avhengig av Naturen.

Naturen bør tilhøre menneskeheten kollektivt. Naturen kan ikke deles opp i biter, men er et sammenhengende økosystem som påvirker alle mennesker samtidig, og spesielt de kommende generasjoner.

Hvis alle eier Naturen, hvordan påvirker det forholdet mellom fattig og rik? Hvordan påvirker det arbeidet med bevaring av Natur og klima?

Oljenasjonen Norge har med hell bygd opp Statens Pensjonsfond Utland på lignende måte, med midler tillat fra “handlingsregelen”. Det har vært Statens olje. Det er likevel en forskjell mellom kollektivt eierskap og Statlig eierskap. Med kollektivt eierskap vil ethvert menneske få sin andel av utbyttet; det vil kanskje ikke være nødvendig med noen “velferdsstat” med det enorme skattetrykket det medfører. Mennesket kan bli mer selvstendig og fri fra Staten. Det er en forskjell mellom å ha en “aksje” i en næringsvirksomhet og det å være avhengig av statlige almisser.

For da har man en Rettighet til det utbyttet. Begrepet rettighet betyr egentlig at det er noe som uansett gjelder; at det er ikke er noen andre som skal avgjøre om det gjelder eller ikke gjelder (slik tilfellet er med dagens velferdsordninger). Hva ville f.eks. verdien av en menneskerettighet vært hvis det var opp til noen andre å vurdere om man kvalifiserte (er du et menneske?)

Magnus Ørnes Andersen, borger, Tinn, 6. mars 2026