Herold

Samisk kultur er mer enn reindrift. Når politikere gjør den lik én næring, snevres forståelsen av det samiske inn, og store deler av det samiske samfunnet blir usynlig. Det er ikke styrking av samisk kultur. Det er en ny form for fornorskning.

Fornorskningen handlet ikke bare om språkforbud og internatskoler. Den handlet også om makten til å definere: Hva er samisk, og hva er det ikke? Den makten er fortsatt i spill.

Det ser vi blant annet i representantforslaget fremmet i Stortinget 24. februar av Rødt.

Forslaget presenteres som et tiltak for å styrke samisk kultur. I realiteten gjør det noe helt annet. Det reduserer samisk kultur til én næring: reindrift. Hele argumentasjonen tar utgangspunkt i reindriftens arealer og utfordringer. Slik fremstilles reindriften som selve grunnlaget for samisk kultur.

Når samisk kultur gjøres lik reindrift i politiske dokumenter, skjer noe alvorlig. Resten av det samiske samfunnet viskes bort. Dette er ikke styrking av samisk kultur. Det er fornorskning, i ny politisk innpakning.

VIBEKE LARSEN, bio

Mangfoldet viskes ut

Samisk kultur er, og har alltid vært, mer enn én næring. Den lever i fisket langs kysten, i småbruk, i håndverk og i lokalsamfunn der samiske familier har levd i generasjoner. Den finnes langs kysten, på vidda, og i alt som ligger mellom. Samisk kultur har aldri vært ensrettet, og den lar seg ikke redusere til én næring.

Likevel er det igjen og igjen den samme fortellingen som løftes frem i norsk politikk: reindrift presenteres som selve definisjonen på samisk kultur.

Når dette gjentas i statlige prosesser, i lovverk og i stortingsforslag, får det konsekvenser. Ikke bare for arealpolitikken, men for hvordan samisk samfunnsliv forstås i Norge. Resultatet er at store deler av det samiske samfunnet blir usynliggjort.

Hvem får definere det samiske?

Fornorskningen handlet i stor grad om makten til å definere. Hvem er samer, hva er samisk kultur og hvem skal høres?

Når stortingspolitikere snevrer inn samisk kultur til én næring, skjer det samme igjen. Noen får definere hva som er «ekte» samisk, mens andre skyves ut i periferien.

Forslaget fra Rødt er et tydelig eksempel på dette. Gjennom hele teksten kobles samisk kultur direkte til reindriftens arealer og utfordringer. Resultatet er en politikk som gjør samisk kultur smalere enn virkeligheten. Ikke ulikt det vi også ser fra Norske Samers Riksforbund på Sametinget, hvor reindriften gang på gang skyves foran som begrunnelse for nye nei.

En politikk som skaper nye skjevheter

Reindrift er en del av samisk kultur og næringsliv. Det er det ingen uenighet om, men samisk kultur kan ikke reduseres til én næring.

Når politikken likevel gjør det, oppstår nye skjevheter. Andre samiske næringer og samfunn blir stående utenfor når rettigheter, hensyn og politiske prioriteringer fordeles. For mange sjøsamer og andre marginaliserte samiske grupper oppleves dette som en ny usynliggjøring.

Nordkalottfolket bygger vår politikk på et enkelt prinsipp: likeverd mellom folk og mellom næringer.

Samisk kultur bæres av hele samfunn, ikke av én næring alene. Derfor trenger vi en politikk som ser hele bredden av samisk kultur, alt fra naturbruk, næringsliv og til samiske lokalsamfunn, ikke en politikk som snevrer det inn.

Historien burde ha lært oss noe

Fornorskningen startet med en forenkling av hvem samene var. Historien burde ha lært oss hvor farlig det er når staten eller nasjonale politikere begynner å definere hva samisk kultur «egentlig» er.

Samisk kultur er ikke én næring - den bæres av ett helt folk.