Om (foru)rensing
Plus
NÄr vi tenker oss om, sÄ lever vi ikke sÄ tett pÄ naturen lengre i dette landet. Vi liker Ä tro det, men hvem gÄr fortsatt pÄ utedo pÄ hytte? Henter vann i bekken?
Vi trykker pÄ en knapp og skyller det vekk, sÄ er vi kvitt problemet.
NÄ for tida kommer det krav om Ä koble seg pÄ det kommunale avlÞpssystemet. Slik at alt som vi skyller ned samles pÄ ett sted.
I min gamle jobb for en kvinnealder siden jobbet jeg noe med et plantebasert renseanlegg. Det er ikke sÄ komplisert egentlig: det ble gravd ut et basseng, der det ble lagt egnede masser. Det ble plantet forskjellige vekster som var bÄde fine og nÊringskrevende. AvlÞpsvannet fra kummene ble fÞrt inn Þverst i anlegget, og nÄr det kom ut i den andre enden var det vel tilnÊrmet drikkevann.
I dag har vi et infiltrasjonsanlegg pÄ jordet. Det er sikkert gammelt, men det kan erstattes hvis det ikke er godt nok.
Det er mange i KragerÞ kommune som bor landlig til, og som kan ha infiltrasjonsanlegg istedenfor Ä koble seg pÄ det kommunale anlegget. Naturen renser seg selv hvis vi angriper det riktig og spiller pÄ lag.
Egentlig er det utedoene som er mest miljÞvennlig, sÄ lenge de ikke er plassert over bekken. Men jeg tror ikke det er sÄ lett Ä fÄ gjennomslag for det lengre. Men en lÞsning der toalettet gÄr i egen kum og hentes separat pÄ bil, mens dusj og vaskevann gÄr et annet sted kunne fungert.
Er vi flinke nok Ä finne gode lÞsninger for utslippene vÄre?
Det er ikke sikkert at de gode lÞsningene er dyrere pÄ sikt enn de «enkle» lÞsningene!
Regina Brajkovic