Herold

Vi lever på mange måter i en rar tid. Store omveltninger og endringer fyller nyhetsbildet daglig fra hele verden. Alt er i endring, og det går så fort. Det er nesten vanskelig å følge med.

Typisk for nyhetsbildet er også at folk reiser seg og protesterer mot endringer, eller noen steder mangel på endringer. Det være seg både i autoritære land og i demokratiske og frie land. Folk sier ifra når de mener noe er galt. Og alt i alt er det jo bra at folk sier ifra. Det er et sunnhetstegn.

Men hva med oss i Norge? Her er det rolig. Ikke så mange protesttog eller demonstrasjoner å se her. Og heldigvis for det. For det betyr jo egentlig at vi er i stand til å løse ting på en fredelig måte, selv om det ikke mangler på forskjeller i meninger om hvordan ting bør være og styres.

Går vi litt tilbake i historien, finner vi bare noen spredte tilfeller av miljøkamper når det kommer til det å vise misnøye gjennom aktive protestaksjoner. Vi hadde Mardøla-aksjonen på 70-tallet, og ikke minst Alta-aksjonen på begynnelsen av 80-tallet, der demonstranter engasjerte seg aktivt for å stanse store inngrep i naturen. Også samenes vindmølleprotest på Fosen for kort tid siden var noe av det samme.

Men ellers holder vi oss i ro, og biter i oss det som måtte komme av bestemmelser og tiltak i ulike sammenhenger fra de som styrer. Debatter ruller og går som det skal i et demokrati, men stort sett er det makta som rår. Og folk finner seg i det meste, stort sett.

Saken er vel den at vi er så «snille» her i landet. Vi er vant til å stole på demokratiet, og at de som styrer, vil oss bare godt. Og det vil de vel kanskje…?

I tillegg har det selvfølgelig med å gjøre at vi har det så godt her i landet. Og det har vi jo! Vi er heldige som bor i Norge. Sammenlignet med de fleste andre steder i verden, så har vi et velfungerende samfunn, og de aller fleste har mer enn nok til livets opphold. Og da blir også avstanden til å si skikkelig fra om ting som ikke er så bra, veldig lang.

Men er det noe vi kanskje burde ha stått mer opp for i dagens Norge?

Hvis jeg skal svare, så mener jeg faktisk at det er noe jeg gjerne skulle ha vært med å gå i tog for. Og da tenker jeg ikke minst på sulteforingen av kommunene, som staten stadig krever større innsats av. Men som de av en eller annen uforståelig grunn ikke vil gi økonomisk styrke til å klare. At de folkevalgte på Stortinget ikke er villige til å ta dette mer inn over seg, er noe jeg ikke er i stand til å fatte.

Dermed har vi den evinnelige karusellen med nedleggelser og fjerning av tilbud og tjenester som kommunepolitikerne mer eller mindre blir tvunget til å gjøre. Det finnes snart ikke lenger økonomi til noe som helst. Det ene etter det andre blir fjernet, og ikke minst går det ut over barn og unge. Det er nesten ikke noe som opprører meg mer enn det.

Det siste eksempelet på hvordan staten tyner kommunene, er kravet til gigantiske og rådyre renseanlegg, der det trues med store bøter om man ikke kommer i gang fort. Og her er det oss vanlige folk som får hele regninga. Hadde det vært noen som helst mening i dette, så burde staten ha tatt hele denne rensesjauen selv. Det skulle egentlig bare mangle!

Kanskje kan det være verdt å minne om noe Erik Bye sa en gang; «Våre politikere skal være våre tjenere, ikke våre herrer.»

Det er også et annet skummelt aspekt ved en kommuneøkonomi som blir stadig svakere. Nemlig at vi kan begynne å nærme oss amerikanske tilstander, i den forstand at folk i stadig større grad må se seg om etter alternative og private løsninger på diverse tjenester. Når kommunen ikke har råd, så må det private inn. Dette er neppe noe vårt sosialdemokrati egentlig ønsker seg, så her er det mye å tenke over.

Er det noe annet jeg kunne gått i tog for? Vel, da måtte det ha blitt noe innen natur og miljø. Det er vanskelig å sitte rolig og se på at det foregår ting i dag som setter en del av våre naturressurser skikkelig på spill. Statens lettvinte omgang med oppdrettsnæringen av både laks og torsk, er en direkte trussel mot at vi i fremtiden skal ha vill fisk i havet. Jeg kunne absolutt gått i demonstrasjonstog mot statlige myndigheter i en slik sak. Forlange at de må sette skikkelige krav til næringen, slik at virksomheten ikke forurenser hverken miljø eller fiskegener. Det burde vært en selvfølge, men det er dessverre ikke slik i dag.

Når alt dette er sagt, så har jeg vel ingen tro på at det kommer initiativ til å demonstrere med det første. Men av og til kunne jeg hatt veldig lyst. Men kanskje ordførerne burde komme sammen og samle seg i en skikkelig aksjon for kommune-Norge. Det kunne vært noe! Men det sitter vel også kanskje langt inne…?

Det er dessverre litt for få lyspunkter å få øye på i dagens utvikling. Det er liksom litt for mye som virker å gå feil vei. Det er så mange ting som synes å gå tapt i forhold til det vi har hatt. Eller er det jeg som begynner å bli nostalgisk og litt mimrete…?

Roar Thorsen