Herold

«Hver enkelt eldre må føle trygghet, tilhørighet og verdighet sine siste leveår, det skal vårt samfunn ha råd til.»

Politikk handlerom å bryte meninger og om å inngå kompromisser.

Du kan nesten være sikker på at du aldri får det akkurat slik du vil. Men er du en god forhandler, får du kanskje til noe som ligner på det du håpet på.

Det er som Nils Kjær skriver i «Det lykkelige valg», I korridorene, Lavinia…

Spørsmålet er:

Hva ståregentlig på spill? Hvem blir berørt?

Det handler om kommunens økonomi, næringslivet og om innbyggernes hverdag og tjenester.

Hvem snakker sammen? Hvem lytter? Og hvem blir lyttet til?

I en sammenslått kommune blir saker ofte blandet med følelser og tilhørighet, det er naturlig. De og oss-følelsen.

Mange sitter med en opplevelse av at «vi får mindre enn de andre» eller «vi taper på dette».

Men det finnesområder hvor dette ikke bør handle om rivalisering eller geografisk dragkamp. Eldreomsorgen er ett av dem.

Våre eldre erden minst mobile gruppen i befolkningen. De har levd sine liv i sine lokalmiljøer. De har nettverk, minner og tilhørighet der de bor. Når de trenger dagtilbud, omsorgstjenester eller møteplasser, bør disse finnes i hvert senter i kommunen.

Å frakte eldre i mer enn en time hver vei med buss for å delta på et dagtilbud er ikke verdig eldreomsorg, synes jeg – det er etter min mening ikke god eldrepolitikk.

De siste leveårene skal ikke preges av transport og logistikk, men av trygghet, nærhet og kjente omgivelser.

Ja, vi må forvalte fellesskapets midler klokt. Men økonomi alene kan ikke være styrende når det gjelder grunnleggende velferdstjenester. Rettferdighet betyr også geografisk nærhet – spesielt for dem som har minst mulighet til å flytte på seg.

Skal vi lykkes som én kommune, må vi sikre at alle deler av kommunen opplever reell tilstedeværelse av viktige tjenester.

Ikke alt skal legges til ett sted fordi det er praktisk for de ansatte og økonomisk for kommunen. Hver enkelt eldre må føle trygghet, tilhørighet og verdighet sine siste leveår, det skal vårt samfunn ha råd til.

Spørsmålet er ikkehvem som vinner eller taper, de eldste skal iallfall ikke tape fordi deres stemme mangler volum!

Våre valgte politikere må bruke sine ører, øynene og hjertet og forstå at eldrepolitikk er mye mer enn økonomi.