Herold

Pensjonist Sverre Stoje liker ikke at elever skal utsettes for gudstjeneste i skoletiden og mener skolen skal undervise om religion, ikke delta i religionsutøvelse.

Jeg var prest i nesten 40 år, og anti-skolegudstjeneste var årlig tema.

Jehovas Vitner søkte fritakelse.

Humanetisk Forbund protesterte der de luktet kristenmanns blod.

Med årene ble hensynet til muslimske elever brukt mot skolegudstjenester.

Den kristne tro skulle ikke favoriseres.

Men muslimer hadde imidlertid ingen sterke føringer mot å la barna sine delta i kirkelige høytider. Både Abraham og Jesus var jo nevnt i Koranen. Bønn og trosutøvelse var familiære begreper; kirke eller moské.

En ny frykt oppstod: Ikke at kristendommen ble favorisert, men at muslimer fikk like vilkår.

I angst for likestilling beskjæres kirke, kors og forkynnelse fra det offentlige rom og forsøkes privatisert. Vi er utlevert til å være mot, for vi vet ikke lenger hva vi er for.

Religion er læring ved praktisering. Religionens vesen, identitet, "Sitz im Leben", egenart er kunnskap ved deltakelse.

Elementært, kjære Watson.

Muslimer har knekt koden: Religionsutøvelse er obligatorisk. Den er røtter og nasjonal tilhørighet som bekrefter kontinuerlig historisk identitet og stolthet. Hva skjedde med det kristne Norge?

Jo, ut av det blå fikk vi for oss at kristen trosutøvelse i det offentlige rom var tvang!

Hæ?

Obligatoriske skolegudstjenester ble oversatt med "tvungne". "Tvang" og "påvirkning" ble farlige ord sammen med "kristendom".

Vi gav konteksten ny og skremmende mening.

1000 år med historie så det ikke slik, selv om kristendommen ble misbrukt til makt og rikdom.

Tvert om ble de bibelske utsagnene stadig nytolket, blåst støv av for å styre landet i riktig retning.

Velferd og rettferdig fordeling av goder kommer ikke fra kunnskap om bibelens anbefalinger, men at troen blir utøvd i henhold til læren; kunnskap blir handling.

Det begynte med bønn: "Pass på liten, pass på stor. Gud bevare far og mor – og alle barn på jord".

Bønnen ble holdning da livet ble voksent. Den bedende ble sitt eget bønnesvar i alle yrker, med utfordring om å bruke livet til beste for andre. Vi er hverandres neste og nyter frukten av kristen religionsutøvelse.

De ubehagelige spørsmålene er: Hvordan praktiseres nestekjærlighet, likeverd, rettferd, velferd og menneskeverd der islam eller hinduisme rår grunnen alene?

Eller land uten kristelig mangfold?

Hvordan er det å leve i nasjoner den kristne gud er bannlyst, øvrig religion jaget på dør og mennesket har erstattet de tre første bud i diktatorens skikkelse?

Du skal ikke ha andre guder en den store leder! Du skal ikke misbruke regimets navn, være i opposisjon! Du skal holde dager hellige som regimet påbyr; arbeidsdagen og militærdagene!

Deretter følger de syv neste budene; ikke stjele, lyve, drepe, hedre foreldre og ikke begjære andres eiendom eller folk. Men det er et sant helvete der det politiske regime bestemmer hva som er løgn, tyveri eller menneskeverd.

Andre religioner har også meninger om hvordan de syv siste budene skal tolkes; i hvems favør. Hva vil vi? Hvem skal definere de syv siste av de ti bud? De tre første er avgjørende!

Lære å svømme skjer i bassenget, ikke ved å se svømmefigurer i bok.

Forming på sløyden.

Lage ord skjer ved penn, tastatur. Praksis.

Avstemminger i klasserommet former demokratiet.

Religionsutøvelse har ingen plass i klasserommet (men ingen tok skade på 60-tallet av å begynne skoledagen i klasserommet med salmevers og Fader Vår!)

Klasserommet er stedet for teoretisk undervisning. Yrker må læres i tilpassede klasserom eller lærlingplasser. Idrett utøves i gymsalen eller stadion. Naturfag? Bare bøker? Nei, ut i naturen, "naturutøvelse"!

Fagene er obligatoriske. Deltakelse forventet.

Kristendom er basis i vår 1000-årige kulturarv; deltakelse i den er vårhistorie, identitet og sikrer kontinuitet. Kristendom er liv, og liv leves. Stedet er bl.a. kirken.

Trosbekjennelse og bønn har sitt sted der, helt naturlig. Hvorfor stempler vi nettopp denne utøvende kunnskapen som "tvang" og "påvirkning", unyttig "velge bort"? Som å velge bort ovennevnte fag fordi jeg ikke vil.

Hva med dagen jeg må svømme for å overleve? Godt å ha øvd i bassenget! Sertifikat? Kjøretimer i bilen!

Selv på eventyrfortellerne Asbjørnsen og Moe sin tid var noen negative til kristendommen.

Samtiden gav motstandere pedagogisk skikkelse i trollet som sa "her lukter kristenmanns blod".

Trollet tålte verken kristendom eller lys og prøvde å feie ut alle spor etter "kristenmannen" eller gikk i konfrontasjon.

Sporene lot seg ikke fjerne og trollet tapte alle kamper. Om samtiden forstod eventyrets skjulte advarsel?

Vi er blitt unødige islamofober. Muslimer praktiserer sin tro og opplever sammensveiset religiøs og kulturell identitet. Vi tar lett på kristen praksis.

Vi tror løsningen er å legge bånd på vår egen religionsutøvelse og forventer andre gjør det samme.

Men det vil aldri skje!

Religionens identitet, vesen er utøvelse. Den skaper identiteten.

Norges nasjonale identitet er kristendommen. Utøvelse er byggestein.

Når nasjonal religionsutøvelse privatiseres og blir borte, svekkes identiteten.

Vi blir usikre og utlevert til å kjempe mot andre, for hva skal vi kjempe for?

Kristendom er del av Norge, men vi kan den ikke lenger. For kunnskap var deltakelse og den ble vi frarøvet i frihetens navn. "Hva brast så høyt"? gjengir Snorre. Vi ønsker ikke svaret som ble gitt.

Vi er kalt til stolt å kjempe forhva vi tror på!

Vinneren vet hva religionen betyr for samfunnet og er ikke redd for å formidle det i rekkene.

Vinneren vet at religion er handling og må praktiseres for at samfunnet skal forbli slik historien har overgitt det.

Norge har ennå seieren på hjemmebane, men vi må kjempe målrettet for å beholde den. Jeg går for Chapmans offensive 2-3-5.