Herold

Paul Henriksen ønsker sine tidligere partikollegaer Wenche Wroldsen og Mona Abrahamsen lykke til med overgangen til Fremskrittspartiet.

Tirsdag 3 mars kunne Fredriksstad Blad fortelle at to tidligere kolleger i Hvaler Arbeiderparti, Wenche Wroldsen og Mona Abrahamsen, har valgt å gå ut av partiet og inn i Fremskrittspartiet.

Nå er det ikke sensasjonelt at folk skifter politisk beitemark. Imidlertid er det spesielt at mangeårige medlemmer med fast tro på fagbevegelsens styrke, og tro på offentlig ansvar for velferden i Norge, til de grader velger et parti av en helt annen «trosretning».

Vi får bare ønske lykke til med det politiske hamskiftet.

Hvaler-1

Nå er det ikke et selsomt partiskifte dette egentlig dreier seg om, men en hentydning til overskriften i FB, der de utmeldte fra Hvaler Arbeiderparti – med støtte fra bakspillere i enkelte andre partier – dyrker utsagnet om at Hvaler har blitt en nei-kommune.

For meg er dette et meningsløst og avsporende utsagn når kystkommunen Hvaler skal beskrives.

De siste månedene har dette innholdsløse utsagnet til stadighet blitt gjentatt fordi en betydelig gruppe på Hvaler sier et klart nei til et dominerende og miljø-ødeleggende hotell på Sand, samtidig som vi også ønsker å verne andre arealer når vi nå er i en prosess med ny arealplan.

Men bak et «nei» til noe av det som lanseres inn i nytt arealkart, senest i 2027, så står det et klart "ja" til en annen kvalitativ utvikling. Dette innebærer at selvsagt sier mange av oss «ja» til bedre overnattingstilbud på Hvaler, og gjerne i form av et hotell, men IKKE på bekostning av et viktig kultur- og naturmiljø på Sand.

Selvsagt tillater vi oss et «nei» til boligetablering i visse områder, men et "ja" og da gjerne gjennom fortetting av gamle grender som på Dypedal på Spjærøy og Skjeldsbu og Utgårdskilen på Vesterøy.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=82083

Vi ser at vi har historiske kvaliteter i Hvalers lavmælte kystnatur og egenart, og sier gjerne ja til næringsutvikling på dette grunnlaget med boliger og overnattingssteder i harmoni med natur og kultur.

Men, vi bør våge å si nei til dem som kommer med kapital og ønske om å snu opp ned på verdifulle kultur- og naturområder eller historisk viktige bolighus og bygninger.

Samtidig skal vi si et like klart ja om de presenterer planer som spiller på lag med historien og Hvalers kulturarv bla. gjennom en miljøriktig næringsutvikling i form av høsting fra havet.

I sum vil slike verdiføringer tilkjennegi grunnlag for en form for turisme og næringsutvikling som vil gi oss en markedsføringseffekt ut over det andre kommuner kan skilte med i Oslofjord-regionen.

I en slikt historisk/kulturell tenkning har vi klare positive referanser og anbefalinger med oss fra representanter for kultur- overnattings- og serveringssteder i Lofoten som vi, som medlemmer i Hvaler Destinasjonsråd, møtte under befaring i denne nordnorske kystperlen for to år siden.

I kortform var deres klare anbefalinger: Sats på lokal kapital, drivere med lavterskel tilbud og med vekt på stedstypiske elementer i driftskonseptet.

Hvaler-2

Det er på et slikt grunnlag jeg opplever at vi tross alt er på god vei på Hvaler gjennom å si et klart JA, men på spesielle premisser, som vertskap for Norges første marine nasjonalpark og nå i en spennende prosess for å sertifisere Hvaler som miljøkommune.

I en slik ramme må vi da samtidig kunne gi tilbakemelding på at det er initiativ for næring som vi pent må si nei takk til.

At så noen i en slik nærings- og verdivurdering velger å kalle Hvaler for «Nei-kommune» og søker politisk tilhold der kapitalinteresser og gigantomani råder grunnen, får vi bare ta til etterretning. Slik er nå den demokratiske rammen godt tilrettelagt i Norge for fritt å velge side.