Herold

I forkant av sametingsvalget ser vi et velkjent mønster fra NSR: De forsøker å framstå åpne for muligheter, men legger på så mange forbehold at svaret i realiteten er et klart nei. I debatten om Sydvaranger Gruve later man som om man er «prinsipielt positiv» til industriprosjekter – men når man både vil opptre som mineralmyndighet, miljømyndighet og næringsdepartement på én gang, så er det vanskelig å tolke det som annet enn en grunnleggende mistillit til de institusjonene fellesskapet allerede har gitt dette ansvaret.

Det er Direktoratet for mineralforvaltning, Klima- og miljømyndighetene og Nærings- og fiskeridepartementet som skal vurdere konsesjoner, konsekvensutredninger og forutsetninger for drift – ikke Sametingspolitikere som på politisk gevinst setter seg i dommersete over statens egne systemer. Når NSR påstår at de «bare stiller krav», er det i virkeligheten et avslag kamuflert som nyanser.

Hva ble sagt i Kirkenes?

NSRs førstekandidat Mudenia hevder i etterkant at han «uttrykte skepsis» i debatten i Kirkenes. Men alle som var til stede hørte noe annet: På direkte spørsmål om NSR støtter oppstart av Sydvaranger Gruve, svarte han klart og tydelig NEI. Da hjelper det lite å etterpå sminke svaret med retorikk.

Historieløs kritikk

Når NSR omtaler «gruveselskapenes lange historie med uetisk drift og profittmaksimering på bekostning av lokalbefolkning og urfolks langsiktige interesser», viser det både kunnskapsmangel og historieløshet. Gruvedriften har gjennom 100 år lagt grunnlaget for at Sør-Varanger har kunnet utvikle seg til et samfunn med industri, arbeidsplasser, kompetanse og infrastruktur. Uten gruvedriften hadde vi ikke hatt det fagmiljøet, den lokale verdiskapingen eller de bosettingsmønstrene som preger Kirkenes og omegn i dag.

Å late som om industrien bare har vært et problem er å snu ryggen til realitetene. At en oppstart med 3–400 arbeidsplasser vil komme lokalsamfunnet til gode, burde være selvsagt. Det kan man ikke bagatellisere bort ved å male dystre scenarioer.

Konsekvenser ja – men også muligheter

Ingen benekter at gruvedrift har konsekvenser. Dagbruddet i Bjørnevatn er synlig for alle. Men skal vi virkelig kreve at industri skal være «uten avtrykk» for å få politisk støtte? Da kan vi like gjerne stenge ned alt næringsliv. Den nye gruvedriften vil kunne ha en levetid på opp mot 60 år – det vil si halvannen gang et helt arbeidsliv, eller to generasjoner. Når NSR reduserer dette til «noen få år», faller argumentasjonen på sin egen urimelighet.

Beite og arealbruk

At man på toppen av det hele krever kartlegging av beiterettigheter i et allerede etablert område på 20 kvadratkilometer – av kommunens totalt 3967 kvadratkilometer – framstår det i beste fall lite relevant. Gruveområdet er gammelt, kjent og avklart. Å løfte dette fram som om det var et nytt naturinngrep vitner mer om politisk markering enn reell bekymring.

Samiske interesser er mer enn enkeltnæringer

Når NSR snakker om «samiske interesser» som om det ensidig handler om enkeltnæringer, snevrer de inn horisonten. Samer er som alle andre sveisere, industrimekanikere, bergverksingeniører, maskinførere, laboratorieteknikere, personalkonsulenter, renholdere lærere, bønder og reindriftsutøvere. De er en del av det samme arbeidslivet som resten av befolkningen. Samiske interesser handler derfor også om muligheten til trygge, langsiktige arbeidsplasser i egen region.

Strømspørsmålet

Til slutt kan man merke seg at NSR igjen trekker fram påstanden om at det «ikke er behov for strøm» til gruva. Dette er ikke bare feil, det er et forsøk på å undergrave et faktabasert premiss for videre drift og utvikling av en mer grønn driftsform. Industrien trenger energi, og det er nettopp gjennom slike prosjekter at vi også kan få på plass nødvendig nettutvikling og styrke hele regionens forsyningssikkerhet.

NSR kan pynte på ordene, men realiteten er enkel: De sier nei til gruvedrift i Sydvaranger. Og når man bruker mer tid på å sminke grisen enn å forholde seg til de faktiske behovene i lokalsamfunnet, da bør velgerne være oppmerksomme på hva slags industri- og samfunnspolitikk de egentlig får med på kjøpet.