Å forsvare folkeretten er ikke å være naive – heller tvert imot.
Rett og slett useriøst, skriver Kåre Simensen i sitt svar til ansvarlig redaktør Arne Reginiussen.
Reginiussen hevder i sitt svar til meg at folkeretten i praksis ikke er verdt papiret den er skrevet på. Det er et dramatisk utsagn, og det treffer særlig små land som Norge – og Finnmark – fordi det i realiteten betyr at vi skulle akseptere en verden der stormakter gjør som de vil uten konsekvenser.
Når både Russland bryter folkeretten i Ukraina og USA gjennomfører angrep mot Iran som mange jurister mener mangler folkerettslig grunnlag, ser vi nettopp hvorfor folkeretten er så avgjørende. Den er ikke perfekt, men den er det eneste rammeverket som gir små stater en form for beskyttelse.
USA har vært våre nærmeste allierte siden Nato ble etablert i 1948. Så er det synd at sittende president bidrar til å skape utrygghet om Natos framtidige rolle. Det kan være greit – mens vi diskuterer folkeretten – å henvise til at Natoalliansen eksistens og legitimitet bygger på folkerettslige prinsipper.
Det er derfor svært bekymringsfullt når USAs president sier at han ikke bryr seg om folkeretten og vil handle etter eget forgodtbefinnende. Slike uttalelser svekker tilliten til internasjonale regler og gjør verden mer uforutsigbar. Nettopp derfor er det viktig at Norge står fast ved prinsippene – ikke fordi vi er naive, men fordi alternativet er langt farligere. Mao – Norge er ikke alene om å forsvare folkeretten.
Samtidig er det feil å antyde at regjeringen kun stoler på «lovbøker». Forsvarsinvesteringene øker kraftig i alle forsvarsgreiner, og det er ikke tvil om at etableringen av en ny brigade i Finnmark har en viktig oppgave – nemlig å forsvare Finnmark hvis Putin angriper. Det er ikke tvil om at Regjeringen er sitt ansvar bevisst når beredskapen bygges opp nettopp for å møte et mulig angrep fra øst. Det er en kombinasjon av verdier og realpolitikk – ikke et enten eller.
Når Regiussen så velger denne form for uttalelse: 'Hvis Putin hadde sendt styrker over grensa, ville han neppe snudd eller latt seg stoppe om Espen Barth Eide sto på Storskog og viste fram siste utgave av folkeretten' så vet man ikke om man skal le eller gråte. Kanskje mest det siste. Det er rett og slett useriøst.
Min ærbødige påstand overfor Reginiussen og han meningsfeller er at det å avfeie folkeretten som verdiløs er å gi opp det eneste vernet små land har mot vilkårlig maktbruk. Norge trenger både et sterkt forsvar og et sterkt prinsippgrunnlag. Det er slik vi best ivaretar tryggheten i nord. Det ansvaret har Regjeringen og et flertall på Stortinget tatt.