Herold

Løsningen ligger sjelden i stadig strengere straffer.

Klima- og miljødepartementet vil skjerpe strafferammene for ulovlig motorferdsel i utmark. Intensjonen – å møte alvorlig og bevisst naturkriminalitet med reaksjoner – er det bred enighet om. Problemet er at forslaget som ligger på bordet, ikke er godt nok begrunnet til å forsvare så kraftige inngrep.

Når staten hever straffenivået, må den kunne dokumentere hvorfor. I dag mangler det tilstrekkelig dokumentasjon på at omfanget og skadebildet tilsier en generell heving av strafferammene. Datagrunnlaget framstår svakt og lite transparent, og det skilles for dårlig mellom handlinger med svært ulikt skadepotensial. Risikoen er at mindre overtredelser i praksis trekkes inn i et straffespor som åpner for fengsel og rulleblad – et virkemiddel som må være forbeholdt de alvorlige sakene.

Uforholdsmessige reaksjoner rammer ikke bare den enkelte. De svekker respekten for regelverket og kan redusere etterlevelsen over tid. Skal vi lykkes med naturhensyn, må regelverket oppleves som rettferdig, forståelig og legitimt.

Debatten handler heller ikke bare om fritidskjøring. I store deler av landet brukes ATV og snøscooter i beredskap, redning, forsvar og vedlikehold av kritisk infrastruktur. Når regelverket strammes inn, må myndighetene også vurdere konsekvenser for kompetanse, rekruttering og trygg bruk.

Løsningen ligger sjelden i stadig strengere straffer. Bedre tilrettelegging – med tydeligere løypenett, informasjon, skilting og lokale avklaringer – er ofte mer effektivt enn å flytte flere saker over i straffesystemet. Samtidig kan mer målrettede tiltak treffe bedre: Styrket kontroll der problemene faktisk oppstår, reaksjoner som står i forhold til skade, og sanksjoner som differensierer mellom uaktsomhet og bevisst, skadelig ferdsel.

Derfor bør forslaget trekkes og arbeidet startes på nytt, med bedre dokumentasjon, tydeligere differensiering og et større fokus på forebygging framfor symbolske straffeskjerpelser.