Herold

Muligheten for et sosialt fellesskap forsvinner når det er få fotballbaner på Oslos østkant.

Noen må slutte før andre får sjansen

Sorterer bort barn

Helt siden jeg var syv år har fotballen gitt meg mye glede og mange venner. Det var et sted hvor jeg følte meg hjemme.

Nå er situasjonen annerledes. De siste 24 årene er befolkningen på Løren** nesten tidoblet, fra 1300 til 12.100 personer**

Dette ser vi tydelig på Hasle-Løren, som gikk ut i media og fortalte at de måtte si nei til unge som hadde lyst til å spille fotball. Ikke fordi de ikke ville ta dem imot, men fordi de rett og slett ikke hadde plass.

De hadde verken banekapasitet eller treningstider til å gi alle et tilbud. Når en klubb tvinges til å avvise barn som bare vil være med i en helt vanlig idrett, burde alarmene hos byrådet begynne å ringe.

For meg fikk dette konsekvenser. Jeg måtte reise langt for å kunne spille fotball. Hjemmebanen vår ble flyttet, og plutselig hadde vi ikke lenger et sted som var vårt. Etter hvert ble det så mye styr at jeg mistet gleden. Fotball, som var alt for meg, ble mer stress enn glede.

Byrådet har nok en sjanse til å nedprioritere oss. Den griper de med begge hender

Det er ikke bare jeg som opplever dette. Mange barn og unge på østkanten havner utenfor fordi det ikke finnes nok baner eller nok treningstid. Lagene er fulle og ventelistene er lange.

Noen må slutte før andre får sjansen. Når et område vokser så mye uten at tilbudene følger med, skaper vi forskjeller som ikke trenger å være der.

For hvem får egentlig plass når banene er overbooket? Det er ofte de som har foreldre som kan kjøre dem rundt, som kan betale for alternative tilbud, eller som har tid til å stå i kaoset.

Mens andre som trenger idretten aller mest, faller de fra. Det er usosialt. Det gjør at idrett ikke lenger blir et felles møtepunkt, men et privilegium for dem som tilfeldigvis har kapasitet til å holde ut eller foreldre som kan betale.

I øst er det 10 baner på ca. 53.300 barn, mot 19 baner på ca. 38.600 barn i vest

I tillegg mister lagene det mangfoldet som idrett er kjent for. Fotball er en av de mest inkluderende aktivitetene vi har, men når vi ikke har plass til alle ender vi opp med å sortere bort helt vanlige barn som bare vil spille og være sosiale. Det er vondt å se, og det er helt unødvendig.

Dette handler ikke om luksus eller om å «ønske seg mer». Det handler om noe så grunnleggende som at barn og unge får muligheten til å være aktive, bygge vennskap og bli en del av et trygt fellesskap. Når vi ikke legger til rette for det, er det ikke barna som svikter idretten, det er byen som svikter barna.

Fotball er mer enn bare idrett. Det er en trygg arena, et sted å høre til, og noe som gir både glede og fellesskap. Da må vi også ha plass til det. Byrådet må ha en økonomi som gjør at barn og unge i Oslo kan prioriteres. Det betyr at Oslo får en riktig del av kaken, og at denne brukes riktig.

Vi trenger flere fotballbaner på Oslos østkant, ikke om fem år, men nå.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Vi får det ikke til lenger. Det ikke er plass til flere barn

Sjokkert etter byrådets bestilling: – Dette kan bli en dramatisk endring

Raser etter avgjørelsen: – Svaret på alt er «vi har ikke penger»

Disse ni områdene på østkanten skal politiet prioritere