En bølge av lokalhistorie: Tre nye praktverk lansert på kort tid
Plus
Kvinesdal er i den spesielle situasjon at det på kort tid utgis tre verdifulle historiebøker. Kvinesdal Sparebank 150 år, Bygdeboka Fjotland 3 og årsskriftet til Kvinesdal historielag.
Hver publikasjon har sin egen innfallsvinkel. Først ute var Kvinesdal Sparebank med å gi ut jubileumsboka på tampen av fjoråret, en bok som var planlagt å gi ut til bankens 150 års jubileum i 2020. Nå ble det er litt uvanlig bok til bankens 155-årsjubileum.
Bankens historie er med slik det skal være i en jubileumsbok. I tillegg viser boka noe av bankens ansikt utad, hva de driver på med og støtter i dag. Med fargebilder og god tekst, får banken vist at den følger dagens bygdeliv, næring, kultur og mer. Eller som historieinteresserte Anne Berit Erfjord skriver i boka: Banken har vært der når bygda har trengt den. Ordet «var» kan byttes med «er».
Historielagets årsskrift er omtalt i artikkel om årsmøte. Der ble bygdeboka «Fjotland 3» lansert. Fjotland har fått alle tre nye bygdebøker på prent. Nå foreligger tre bøker med mye historikk.
Fjotlands del av Austerdalen
Den siste bygdeboka tar for seg gardene Førlandsås og Eftestøl i nord til Galdal, Knibestøl og Årtstøl, de sørligste i gamle Fjotland kommune. Bøkene for Fjotland har grønnfarger, bøkene for Kvinesdal som allerede er påbegynt, vil ha rødbrun perm ifølge forfatteren Olav Flottorp. Han er 30 år og overtar som forfatter nummer 3. Kanskje blir han med til siste bok om Feda er skrevet etter planen i 2042.
Mye grundig historiearbeid er gjort, men bok 2 som avslutter med Knaben gruver, var mer utfordrende enn nr. 3.
– Jeg er takknemlig for alt det bygdas folk har bidratt med, ikke minst i form av bilder. Boka kunne hatt langt flere bilder, men de vi har er knyttet til folk og garder i området.
– Vi har valgt å blande bilder, fortellinger og spesielle saker. Da blir det enklere å finne noe kjent, kanskje en onkel som dro til Amerika, litt om personligheter, kjente som mindre kjente. Jeg tror alle som har slekt fra Fjotland, vil finne noe eller noen de kjenner igjen, sier Olav Flottorp som nesten ikke fikk tid til å spise for han skrev hilsen i bøkene.
Bøkene som er gitt ut er omtrent av samme størrelse. Flottorp har fulgt opp slektene så langt han har kunnet få til. Det blir lett feil med historiske skriv. På siste side er det tatt med rettelser og tilføyelser for de to første bøkene.
– Jeg er glad arbeidet har gått godt så langt. Jeg er spesielt takknemlig til folk i bygda som har bidratt med informasjon og bilder. Og jeg takker Kvinesdal Historielag for verdifull hjelp. Det gir mot til videre arbeid, sier bygdebokforfatteren.
Han forteller han har møtt forståelse for avgjørelser som måtte tas for å begrense antall bøker og tykkelse på hver bok. I etterkant har folk kommet med bilder som kan være bedre enn de utvalgte i boka.
– Det er spesielt at det er to bøker og et årsskrift med mye historikk som gis ut så nær i tid, men likevel på hvert sitt område. Det inspirerer til å skrive ned bygdehistorie.
I gang med ny bok
Flottorp avslører at han allerede er i gang med den første boka i gamle Kvinesdal kommune.
– Jeg begynner på Guse og tar for meg gårder og folk til Årli. Nå ble bok nummer tre om Fjotland litt tykkere enn beregnet. Mye er med, og stoffet er fra de mange litt mindre gardene i bygda. De kan ofte ha verdifullt historisk stoff, sier Olav Flottorp, som håper folk fortsatt vil komme med innspill, bilder og historier.
– Jeg har god erfaring med det jeg har fått fra fjotlendinger.