Herold

Kommuneøkonomien er på vei opp – men utviklingen er skjevt fordelt. Nye tall viser at store bykommuner går i pluss, mens mange små distriktskommuner fortsatt sliter.

(Nationen): – Tror du ikke det blir dyrere om alle skal bo i en by? spør Lågendals-bonde Marikken Røsholt når hun får presentert de nye tallene fra Kommune-Norge.

Det har lenge vært økonomisk krise i norske kommuner.

Blodrøde tall har blinket i rapporter i kommunestyrer rundt om det ganske land. Dyrtid har gjort utfordringene mer akutte.

Nå ser det ut til at situasjonen er i ferd med å snu, men først og fremst i de store byene.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har kommet med nye tall om økonomien i Norges kommuner utenom Oslo.

Tallene viser at samtlige kommuner med over 50.000 innbyggere nå styrer mot overskudd.

På bygda står det verre til.

Blant kommuner med under 10.000 innbyggere har snaut halvparten av dem fortsatt røde tall.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/Cg4fJ/3/

Riktignok har Kommune-Norge som helhet forbedret seg siden i fjor, og det er færre kommuner som styrer mot underskudd. Dette gjelder også flere distrikts-kommuner.

Unntaket er de aller minste kommunene. Blant kommuner med under 3000 innbyggere styrer 38 prosent av dem mot underskudd, opp fra 36 prosent i fjor.

Her er dei aller rikaste i Valdres

– Dyrere om alle skal bo i byen

Marikken Røsholt er bonde i Lågendalen, Vestfold.

Røsholt har tidligere snakket i Nationen om sentralisering, livet på bygda og tjenestene som blir borte.

Hun sier det er nedslående at de store bykommunene har så mye framgang sammenlignet med små bygdekommuner:

– Jeg blir kjempetrist. Når det er dårlig økonomi, må de hele tiden vurdere skoler, helse og alt mulig. De legger ned og gjør tilbudene dårligere for oss som bor ute i distriktet.

Røsholt vedgår at kommunene står i en krevende situasjon:

– Det koster jo penger, det skjønner jeg også. Men tror du ikke det blir dyrere på lang sikt om alle skal bo i en by, for eksempel? spør Røsholt retorisk.

– Det følger jo noen konsekvenser med det, legger hun til.

– Du bor jo i Larvik, merker dere noe press på tjenestene der?

– Ja, veldig. Her er det et lite bygdeopprør. Vi har kniven på strupen hele tiden når det gjelder å legge ned skoler. De lovet for eksempel at vi skulle få beholde skolen. Så går det et år, og så er det den samme leksa igjen.

Larvik kommune har foreslått å legge ned fire barneskoler. Denne uken gjentok administrasjonen anbefalingen og politikerne skal behandle saken senest i juni 2026.

Så stor er forskjellen på kommunepolitikere og befolkninga i Valdres

KS: – Stadig flere tømmer sparekassa

Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen understreker at hovedbildet er at kommuneøkonomien er tilbake i pluss, men at krisa ikke er over:

– Snuoperasjonen er en kombinasjon av tøffe prioriteringer, omstillingsarbeid og ekstra bevilgninger fra Stortinget, sier Helgesen.

Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=496195

– Vi vil likevel advare mot å friskmelde økonomien, da de langsiktige utfordringene er like store som før, legger hun til.

Som nevnt har altså den mest markante utviklingen foregått i byene, hvor alle kommuner med over 50.000 innbyggere nå har fått grønne tall i regnskapet.

Helgesen trekker frem havbruksfondet som en potensiell forklaring på gapet mellom sentrum og distrikt:

–I de aller minste kommunene er det en del kommuner med inntekter fra havbruksfond, og disse svinger mye fra år til år, sier hun.

Ifølge KS var havbruksfondsinntektene til de minste kommunene nesten 650 mill. kroner høyere i 2024 enn i 2025.

Trenden i Kommune-Norge er at stadig færre kommuner styrer mot underskudd. Unntaket er de aller minste kommunene.

Helgesen trekker frem utflytting som en forklaring på hvorfor de minste kommunene sliter med å holde følge:

– Vi vet at en del unge flytter ut, og at det blir flere eldre pleietrengende igjen i en del av de små kommunene. Det er den andelen som vokser mest, og som etter hvert trenger mer tjenester, sier hun.

– Hvis man da ikke får tak i ansatte, kan det bli mer overtid og mer vikarbruk, og det bruker kommunene veldig mye penger på. De prøver også å redusere vikarbruken, fordi det er dyrere enn å ha fast ansatte, legger Helgesen til.

Undersøkelsen til KS viser også at andelen kommuner som har brukt opp hele disposisjonsfondet sitt har økt fra 12 til 15 prosent:

– Det betyr i praksis at stadig flere kommuner har tømt sparekassa for å få driften til å gå rundt, sier Helgesen.

– Utfordringene blir størst i de minste kommunene

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran mener dette viser at kommunepoltikken som har blitt ført de siste årene har fungert.

− Jeg er glad for å se at pilene har snudd i Kommune-Norge. Etter to år ned svakere resultater for kommunene, spesielt i 2024, sørget regjeringen, sammen med våre samarbeidspartier i Stortinget, for kraftig økning i inntektene. Det er bra å se at dette har gitt resultater. I tillegg har kommunene jobbet godt og greid å tilpasse aktiviteten til inntektene, skriver han i en e-post til Nationen.

Samtidig advarer han mot å tro at jobben er gjort, og minner om at det er en krevende tid i årene som kommer.

− Dette må ikke bli en hvilepute for kommunene. I årene framover får vi store endringer i befolkningen, med mange flere eldre, en lavere andel i yrkesaktiv alder, samtidig som mange kommuner vil oppleve mangel på arbeidskraft, uttaler kommunalministeren.

Skjæran mener det blir mest krevende for distriktskommunene i årene som kommer.

− Utfordringene blir størst i de minste kommunene i distriktene. Disse utfordringene kan ikke løses med penger alene. Kommunene må derfor fortsette det viktige omstillingsarbeidet, slik at de er godt rustet til å gi innbyggerne gode skoler, barnehager og eldreomsorg i årene som kommer, sier han.

Bjørnar Skjæran minner også om at kommuneøkonomien er et samarbeid mellom staten og hver enkelt kommune.

− Kommunene og fylkeskommunene disponerer pengene selv og har derfor ansvar for å tilpasse aktiviteten til inntektsnivået. Jeg er opptatt av at både staten og innbyggerne må ha realistiske forventninger til det kommunale tjenestetilbudet også i årene framover. Vi vet det blir krevende, og vi skal stille opp med gode rammebetingelser, og så må kommunene tilpasse aktiviteten og prioriteringene etter de lokale behovene.

Her kan du se hvor mye kommunene har igjen av sparekassene sine:

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/BQNqI/3/

Økning i kjøpekraften to år på rad