Herold

Fuglekvitter har blitt erstattet med eksplosjoner. Krigen har lagt et mørkt teppe over Teheran, forteller en innbygger NRK har snakket med.

Saken oppsummert:

• En iransk kvinne bosatt i Teheran sier den iranske hovedstaden er forvandlet til en spøkelsesby som følge av angrepene fra USA og Israel.
• Butikker, restauranter og kafeer er stengt, og fuglekvitter har stilnet. I gatene står sikkerhetsstyrkene utplassert.
• Ifølge menneskerettighetsgruppa HRANA er over 1100 sivile iranere drept i angrepene i landet siden 28. februar.
• Mange i Teheran lever i frykt for fremtiden, forteller kvinnen NRK har snakket med.
• Hun sier det ikke er noen flyalarm som varsler dem om kommende angrep.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Gatene er tomme. Butikker, restauranter og kafeer er stengt.

Flere ganger om dagen kan man høre kraftige eksplosjoner, fulgt av tykk, sort røyk mot himmelen.

I Teheran har selv fuglene gjemt seg. Både trær og gater er forlatt.

– Det er en spøkelsesby. Det er nesten ikke mennesker i gatene. Krigens skygge henger over oss.

Det forteller iranske «Laleh» til NRK på telefon fra den iranske hovedstaden.

«Laleh» er ikke hennes virkelige navn. Kvinnen ønsker å være anonym i frykt for egen sikkerhet, men NRK kjenner hennes identitet.

Fuglene i Teheran flykter fra eksplosjonene. Nå er det nesten ingen fuglekvitter å høre fra trærne i byen.

Hvorfor er ikke NRK i Iran?

Irans grenser er stengt, og ingen får reise inn eller ut av landet.

NRKs Midtøsten korrespondenter får ikke visum av iranske myndigheter. Korrespondentene fikk avslag på visumsøknadene i november 2025, og får dermed ikke reise inn i landet.

NRK hadde sist en reporter i Iran i 2021.

Iranske myndigheter kuttet internett 8. januar. I en periode kunne iranere koble seg til Starlink-satellitter for å få tilgang til internett, men nå er heller ikke dette mulig.

Dette gjør det vanskelig å innhente og tidfeste informasjon fra innsiden av Iran.

Det iranske regimet har stengt internett i landet. Derfor har det vært vanskelig å komme i kontakt med iranere som kan fortelle og dele bilder av hva som skjer inne i Iran.

Mens Norge topper Reportere uten grensers pressefrihetsindeks, ligger Iran nesten nederst, på plass 176 av 180.

De fleste iranere er forsiktige med hva de sier offentlig fordi de er bekymret for mulige konsekvenser– slik som «Laleh».

Mens vi snakker med henne, svikter stadig telefonforbindelsen. Dekningen i landet er ikke stabil.

– Teheran er blitt en helt annen by. Vanligvis ville gatene være fulle av folk som handler mat til ramadan nå. I stedet ser vi sikkerhetsstyrker og kontrollposter, sier hun.

Det iranske regimet har flere ganger stengt internett for å kvele tilgangen på informasjon. Bildet viser en iransk kvinne som prøver å få internettilgang på mobilen og er tatt i forbindelse med nedstengingen i januar.

– Blir ikke advart

I flere dager har USA og Israel gjennomført omfattende luftangrep mot Iran. Hovedstaden Teheran, der regimets institusjoner ligger, er spesielt utsatt. Flere hjem og bygninger ligger i ruiner.

Over 1100 sivile er drept i Iran siden de første meldingene om israelske angrep tikket inn lørdag morgen, ifølge den USA-baserte menneskerettighetsgruppa Human Rights Activists News Agency (HRANA).

Når det neste angrepet kommer, er det ingen som vet, sier «Laleh». Det går ingen flyalarmer.

– Vi får ingen advarsler.

– Hver andre eller tredje time hører vi en stor eksplosjon, av og til flere etter hverandre. Når vi skjønner at angrepet er et stykke unna, går vi til vinduet for å se hvilke område i byen som ble truffet, sier «Laleh», som jobber i en høyblokk.

Om noen går ut i gatene, er det kun for å dra på jobb eller for å handle mat.

Røyken stiger mot himmelen i Teheran etter et større angrep 1. mars.

Hvem kan overta?

Iranerne er dypt splittet om hva de ønsker for fremtiden.

Mens noen hyllet USA og Israels angrep, flommet regimets støttespillere ut i gatene i sorg da nyheten om at Irans øverste leder Ali Khamenei var drept.

Felles for alle er en frykt for hva fremtiden bringer.

Hva man ønsker skal skje, holder mange for seg selv.

Men det er likevel tydelig at et flertall ønsker seg et nytt styresett. Ifølge det nederlandske instituttet GAMAAN er rundt 80 prosent av iranerne imot regimet, mens mellom 15–20 prosent fremdeles støtter det.

«Laleh» har ingen tro på Shahens sønn, Reza Pahlavi, som har lansert seg som en overgangsfigur.

– Hvem mener du kunne lede Iran i fremtiden?

– Akkurat nå ser jeg ingen. Det må jo være en som har vært i sterk opposisjon til regimet. Kanskje finnes det en ny leder blant de politisk fangene i et av fengslene. Kanskje finnes det noen utenfor Iran.

Irans tidligere president Hassan Rouhani og hans utenriksminister Javad Zarif jobbet begge for å samarbeide med vestlige land. Her er de i Davos i 2014. De moderate og reformvennlige politikerne er blitt upopulære ettersom de ikke har kritisert regimet kraftigere de siste årene.

Selv har hun lenge ment at reformer ville være bedre enn det kaoset mange frykter om regimet kollapser. Men etter at Revolusjonsgarden og Basiji-militsen drepte rundt 30.000 demonstranter for noen uker siden i har hun mistet troen også på reformkreftene i landet.

– Reformpolitikerne var altfor passive da.

Dødstallet på 30.0000 baserer seg på informasjon fra menneskerettighetsgrupper. Det iranske regimet hevder selv at det er 3100 mennesker som ble drept.

Tusenlapper for internett

Etter å ha prøvd i flere dager, får NRK omsider kontakt med 27 år gamle «Amir». Han bor i Teheran og har endelig fått dekning igjen.

Noen dager med internett her kostet ham 9 millioner iranske toman, noe som tilsvarer cirka 2000–2500 norske kroner.

«Amir» er heller ikke hans virkelige navn, men også han ønsker å være anonym. NRK kjenner hans identitet.

– Folk er så glade i Teheran. Jeg føler at regimet knekker nå, sier han.

– Går ikke ut uten grunn

– Folk har ikke gjemt seg, de går og filmer når det kommer angrep, fordi de er så glade, forteller han.

– Men du har familiemedlemmer og venner der? Er du ikke bekymret for din og deres sikkerhet?

– Vi har ikke levd på mange år. Dette er ikke et liv å leve, sier «Amir».

Han opplever at de amerikanske og israelske bombene har vært målrettet mot regimets ledelse og mener at blokkene som er rammet, tilhører regimets tilhengere og ikke vanlige iranere.

Det er kjent at også sivile mål er rammet. Blant annet ble en jenteskole i Minab i sør-Iran truffet av et missilangrep lørdag. Skolen ligger i nærheten av et militæranlegg. Minst 165 mennesker ble drept, de fleste av dem barn, ifølge det iranske regimet. USA og Israel sier de etterforsker hendelsen.

Men krigen tar på, også for «Amir». Nå går ikke folk ut uten en grunn, forteller han.

Ingen redningsmann

Iran har vært preget av vold og intern uro i lengre tid. Kraftige internasjonale sanksjoner har lammet landets økonomi, utallige er drept i kampen for kvinnerettigheter og demokrati. Tusener sitter fengslet.

Iran er også i verdenstoppen når det gjelder bruk av dødsstraff.

Menneskerettighetsgruppen Amnesty International anslår at opp mot 1500 mennesker ble henrettet i fjor, det høyeste antallet på minst 15 år.

Da den iranske valutaen rijal nådde et nytt bunnivå i desember, brøt det ut nye massedemonstrasjoner i landet.

Regimet svarte med hard hånd og skjøt mot ubevæpnede demonstranter.

Trump truet Iran gjentatte ganger med å gå til angrep. I helgen gjorde han alvor av truslene sammen med Israel.

Det var da USAs president Donald Trump for første gang truet med å blande seg inn i Iran og komme iranerne «til unnsetning».

«Hjelp er på vei», meldte Trump midt i januar. Men «Laleh» tror ikke Trump er hennes redningsmann.

– Trump kommer med truende uttalelser hver dag. Han sier at angrepene til nå er lite mot det som snart vil komme. Som iraner er jeg selvsagt bekymret. Krig og ødeleggelse fører aldri til fred.

Om Iran skal få en bedre fremtid, tror hun ikke det blir på grunn av USA. Hun minner om hvordan det står til der USA sa de «ville innføre demokrati.»

– Bare se på Afghanistan. Nå er det Taliban som styrer der. Se på Irak. Libya. Det er naivt å tro at USA og Israel tenker på oss i Iran, sier hun.

– De har ikke engang noe velfungerende demokrati i sitt eget land. Hvordan kan de bringe demokrati til oss?

Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: