Herold

Sametinget følger dermed ikke statens hovedregler for ledere. Nå varsler sametingspresidenten en full systemgjennomgang.

Toppledere i staten jobber ofte mye og må reise utenfor vanlige arbeidstider. Derfor får de også betalt mer enn andre.

Statens toppledere skal vanligvis ikke få betalt ekstra lønn for at de reiser etter sin vanlige arbeidstid.

– For ledende og særlig uavhengige stillinger anses reisetid normalt som kompensert gjennom lønnen, skriver Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i en e-post til NRK.

Det nye regjeringskvartalet i Oslo. Her ligger også Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Det er altså den vanlige praksisen i staten.

Slik er det for stortingsdirektøren og andre toppledere i staten.

Men ikke for sametingsdirektør Inger-Marit Eira-Åhrén.

Hun har i fjor fått nærmere 2 millioner kroner i lønn og ytelser.

Inkludert i dette er 340.000 kroner som hun har fått fordi hun har reist etter sin vanlige arbeidstid.

En ekstra arbeidsdag i uken

En ny gjennomgang NRK har gjort av direktørens reiseregninger og lønnsdata, viser at hun har fått betalt store summer i ren timelønn for tiden hun har brukt på å reise.

• 2022: 67.883 kroner
• 2023: 213.241 kroner
• 2024: 214.675 kroner
• 2025: 337.851 kroner

Totalt har direktøren fått betalt 833.650 kroner i kompensasjon for reisetid siden 2022.

En arbeidsdag i uka på reise

NRK har sett nærmere på tallene.

I 2025 reiste direktøren for 426 timer utenfor arbeidstiden sin.

Sametinget ligger i Karasjok.

Det betyr at direktøren i snitt har fått betalt for ni timer reisetid hver arbeidsuke gjennom hele året.

Det utgjør mer enn en hel arbeidsdag i uken, utelukkende brukt på å reise.

I kroner betyr det at topplederen krevde og fikk betalt over 28.000 kroner ekstra i måneden i 2025.

Viser til kontrakten

Sametinget viser til direktørens arbeidskontrakt som grunnlag for utbetalingene.

I kontrakten står det at direktørens reisetid skal «kompenseres etter Hovedtariffavtalens paragraf 8».

Men denne paragrafen har et viktig unntak i punkt 3. Den sier at ledere som hovedregel ikke skal ha slik betaling.

Sametingets administrasjon skriver at de har tolket det sånn at direktøren har rett på å få utbetalt reisetid.

Sametinget bekrefter at de bevisst har valgt å se bort fra dette punktet i sin tolkning av kontrakten.

– Sametinget har tolket slik at det skal kompenseres etter Hovedtariffavtalens § 8. Med andre ord, at man ikke skal se til punkt 3 i paragrafen, men kompenseres etter resten av paragrafen. Derfor er det spesifisert i særavtalen og i arbeidskontrakten til direktøren, skriver konstituert avdelingsdirektør John Klemetsen Engstad til NRK.

Dette betyr at selv om direktøren har en lederstilling, har Sametinget bestemt at hun skal ha rett på penger for reisetid på lik linje med avdelingsdirektører.

– Har Sametinget tolket regelverket feil?

– Det er slik vi har tolket og praktisert det, svarer Engstad.

Skiller seg fra andre etater

NRK har sjekket praksisen hos flere andre offentlige toppledere.

Svarene viser at Sametingets praksis skiller seg ut.

• Stortinget:Stortingsdirektøren mottar ingen utbetalinger for tid tilbrakt på reise.
• Statsforvalteren i Troms og Finnmark: Embetsledelsen, inkludert statsforvalter og assisterende statsforvaltere, har ledende stillinger og får ikke kompensert reisetid. De presiserer at direktører lenger ned i systemet kan få reisetid, men for de øverste lederne anses reisebelastningen som en del av lederansvaret og den faste lønnen.
• Troms fylkeskommune:Toppledelsen er unntatt arbeidstidsbestemmelsene og får ingen kompensasjon for reisetid.

Dette er det samme som departementet beskriver som den faste hovedregelen i staten.

– Arbeidstaker i ledende eller særlig uavhengig stilling har som hovedregel ikke krav på kompensasjon for reisetid.

Varsler gjennomgang

Vi har stilt sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) flere spørsmål om hvorfor Sametinget har utbetalt reisetid til sin toppleder.

De fleste har hun ikke svart på.

President Muotka skriver i en e-post til NRK, at tilliten til Sametingets forvaltning av offentlige midler er avgjørende.

Hun fikk for øvrig rundt 500.000 kroner mindre betalt enn direktøren i 2025.

– Fremover vil vi, som en del av total systemgjennomgang, også se på regelverk og rutiner knyttet til økonomi i Sametinget, sier Muotka til NRK.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sier de skal gjennomgå Sametingets regelverk og rutiner.

Muotka forklarer at gjennomgangen skjer på bakgrunn av lånegarantisaken.

Sametinget ga nemlig mellom 2017–2019 ulovlige lånegarantier til et samisk senter, og brøt dermed grunnloven.

– Denne systemgjennomgangen skjer på bakgrunn av lånegarantisaken, men vil ta for seg også andre deler av sametingssystemet som direkte eller indirekte har vært innbefattet med lånegarantisaken. Dette er et omfattende arbeid, og vi vil informere både plenum og allmennheten løpende.

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén er forelagt NRKs funn.

Eira-Åhrén er for tiden sykemeldt, og har derfor ikke hatt anledning til å kommentere saken eller svare på spørsmålene.