Vi kan ikke regulere oss ut av konkurranse
I TrÞnder-Avisa 28. februar beskriver Steinkjer Mekaniske AS en situasjon mange i bygg- og anleggsbransjen kjenner seg igjen i. Fem av 34 ansatte jobber med dokumentasjon og rapportering. Daglig leder Jan Helge Svarva sier det enkelt: «Jeg holder pÄ med stÄl, jeg.»
Det er ikke en klage pÄ HMS. Det er en advarsel om systemvekst.
Det er godt dokumentert at det er betydelig dyrere Ă„ bygge i Norge enn i Sverige. Sammenlignbare prosjekter viser:
- 30â40 prosent hĂžyere totalkostnad i Norge
- 15 000â20 000 kroner mer per kvadratmeter
- Om lag 1 million kroner mer for en vanlig 60 mÂČ leilighet
- I stĂžrre prosjekter kan forskjellen passere 100 millioner kroner
Ja, lÞnnsnivÄet i Norge er hÞyere. Men lÞnnsforskjellen alene forklarer ikke et gap pÄ opptil 40 prosent. En vesentlig del av forklaringen ligger i regelverk, dokumentasjonskrav og kontrollregimer som over tid har blitt stadig mer detaljerte.
Dette har skjedd over tid. Regelverksveksten har ikke kommet over natta. Den har vokst fram gjennom flere stortingsperioder â under skiftende flertall. Hver gang har intensjonen vĂŠrt god:
- Mer kontroll
- Mer dokumentasjon
- Mer sikkerhet
- Mer seriĂžsitet
Men summen av alle gode intensjoner har blitt et system som stadig eser ut. Regler har blitt vedtatt sektor for sektor â miljĂž, energi, arbeidsliv og byggteknikk â uten at noen har tatt et samlet oppgjĂžr med totalbelastningen for nĂŠringen.
Vi mÄ vÊre Êrlige pÄ at dette ogsÄ har skjedd under borgerlige regjeringer som snakket varmt om forenkling, men hvor regelmengden likevel Þkte.
Det holder ikke Ä snakke om «forenkling» i festtaler. Vi mÄ faktisk rydde.
Svensk regelverk er i stĂžrre grad funksjonsbasert. I Norge har vi i stĂžrre grad valgt detaljerte prosesskrav og omfattende dokumentasjon. Resultatet er:
- Lengre planprosesser
- Flere kontroll-ledd
- Ăkte prosjekteringskostnader
- Flere administrative Ă„rsverk
NĂ„r en mellomstor bedrift mĂ„ bruke fem ansatte pĂ„ rapportering, er det et tegn pĂ„ at systemet har passert et punkt der det gir avtakende nytte. Vi risikerer nĂ„ at vi ikke bare regulerer kvalitet â vi regulerer bort konkurransekraft.
Som Arbeiderparti kan vi ikke skyve dette problemet foran oss. Vi skal vÊre partiet for arbeid og verdiskaping i hele landet. Derfor mener jeg vi mÄ ta initiativ til:
- En total gjennomgang av samlet regelverksbelastning. Ikke enkelttiltak â men en helhetlig stortingsmelding som tallfester hva kravene faktisk koster.
- Lovfestet «én gang-prinsipp». Bedrifter skal levere samme dokumentasjon kun én gang til det offentlige, inkludert rapportering til Statistisk sentralbyrÄ og andre etater.
- Kostnadstak pÄ nye dokumentasjonskrav. Nye krav mÄ inneholde en vurdering av samlet administrativ kostnad for bransjen.
- Nordisk harmonisering. Vi bĂžr aktivt arbeide for mer harmoniserte byggeregler med Sverige og Norden der det er faglig forsvarlig.
Dette handler ikke om Ă„ svekke kampen mot useriĂžse aktĂžrer. Tvert imot. Men nĂ„r kostnadsforskjellen mot Sverige nĂŠrmer seg 30â40 prosent, mĂ„ vi tĂžrre Ă„ spĂžrre: Har vi fĂ„tt et system som er mer opptatt av dokumentasjon enn resultat?
Arbeiderpartiet skal stÄ for trygghet, kvalitet og seriÞsitet. Men vi skal ogsÄ stÄ for arbeidsplasser og konkurransekraft.
Hvis vi ikke tar et oppgjĂžr med regelverksveksten nĂ„, risikerer vi at det ikke lenger er produksjonen â men hele verdiskapingen â som flyttes ut.
Vi skal bygge landet videre. Men da mÄ vi slutte Ä bygge unÞdvendige hindringer for dem som faktisk bygger det.