Herold

I et debattinnlegg 26. februar skriver styret i det kommunale oppgavefellesskapet Helseplattformen at løsningen «Helseplattformen» er en suksess for kommunene. Dette er en påstand som ikke kan stå uimotsagt. Påstanden er svakt begrunnet og egnet til å forvirre om hvilken informasjon som er tilgjengelig for kommunalt helsepersonell.

Helseplattformen er en suksess for kommunene

Når jeg refererer til «Helseplattformen» i dette innlegget mener jeg selve løsningen som brukes av kommunalt helsepersonell som elektronisk pasientjournal (EPJ).

Styrets innlegg gir inntrykk av at det kun er «Helseplattformen» som har som mål at «nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele forløpet». Det er ikke korrekt. Det statlige foretaket Norsk Helsenett (NHN) utvikler kontinuerlig løsninger for at helseopplysninger kan deles uavhengig av hvilken EPJ som brukes av kommune, fastlege eller sykehus. I styrets fremstilling er alternativet telefon og faks som om det ikke har vært en utvikling i deling av opplysninger siden «Helseplattformen» først ble innført i 2022. Sannheten er at det deles helseopplysninger gjennom løsninger fra NHN hver dag og kun unntaksvis må kommunalt helsepersonell ringe sykehus.

Styret viser til en rapport fra Vista Analyse som begrunnelse for en påstand om forbedret samhandling mellom sykehus og kommuner og spesielt til en observasjon om en lavere grad av reinnleggelser i Midt-Norge enn i resten av landet. Det er imidlertid feil å bruke graden av reinnleggelser som bekreftelse på bedre samhandling av flere årsaker:

1. Region Midt-Norge har, både før og etter innføring av «Helseplattformen», hatt en lavere grad av reinnleggelser enn resten av Norge. Det er ikke mulig å knytte en reduksjon til selve innføringen av Helseplattformen.
2. Region Midt-Norge består av 66 kommuner hvorav 32 ikke har innført «Helseplattformen». Hvis innføring av «Helseplattformen» forklarer reduksjon av reinnleggelser burde tallene være korrigert for dette og reduksjonen av reinnleggelser gjelde disse kommunene alene. Graden av reinnleggelser er derimot redusert for hele regionen.
3. Graden av reinnleggelser er en dårlig indikator for samhandling. Dette ble påpekt av Folkehelseinstituttet (FHI) allerede i 2018. Årsaken er at det er en rekke faktorer som påvirker graden av reinnleggelser og at det er meget krevende å isolere eksempelvis rettidig tilgang på opplysninger som utløsende for en reduksjon.

Styret viser videre til intervjuer med ansatte som er fornøyd med tilgang på informasjon. Det er lite oppsiktsvekkende, men underbygger ikke en påstand om bedre samhandling for kommuner som bruker «Helseplattformen». Intervjuene har kun verdi hvis Vista Analyse også intervjuet tilsvarende ansatte i andre kommuner og fant en signifikant forskjell i tilgang på informasjon. Jeg tviler på at de vil finne slike forskjeller. Som nevnt tidligere er informasjonsflyten forbedret uavhengig av EPJ-løsning.

Styret peker på at god tilgang til helseopplysninger er «særlig kritisk for utskrivningsklare pasienter». Her er jeg enig med styret, men jeg undres over påstanden om at kommunene «oftere kan gå i dialog med sykehusene om pasienten faktisk er klar for utskrivelse». Rutinene for utskriving av pasienter med antatt behov for kommunale helsetjenester er en del av samhandlingsavtalene mellom helseforetak og kommuner over hele landet. Hvis det er slik at kommuner som bruker «Helseplattformen» ikke følger disse avtalene og har andre muligheter for «dialog», er det et grovt brudd på avtalen og klart urimelig ovenfor landets øvrige 323 kommuner.

Styret avslutter med å påstå at gevinstene ved «Helseplattformen» er store. Dette er en påstand som kun begrunnes i en lavere grad av reinnleggelser, men styret påstår videre gevinster reduseres ved «brudd i informasjonsflyten som krever dobbeltarbeid og manuell ringing». Bruddene i informasjonsflyten kan tilsynelatende ordnes ved at de resterende kommuner i Midt-Norge tar i bruk løsningen.

Styret har en åpenbar interesse i at flere kommuner tar i bruk løsningen, men interessen er først og fremst begrunnet i behovet for å utvide antallet kommuner som skal finansiere drift og forvaltning av løsningen. Styret fremstiller avgjørelsen om å ta i bruk opsjonen som valget mellom digital deling av helseopplysninger eller å leve i en steinalder hvor helsepersonell bruker hele dagen i telefonen. Sannheten er at vi har en nasjonal infrastruktur for deling av helseopplysninger som brukes av alle aktører, inkludert «Helseplattformen».

I de kommende år vil pasienter, helt uavhengig av EPJ-løsning hos fastlege, sykehus eller kommune, oppleve at opplysninger om medikamenter, prøvesvar og tidligere behandlinger er tilgjengelig for aktører som har bruk for dem. Å fremstille denne utviklingen som et valg av «Helseplattformen» eller ikke er misvisende.