Herold

Av og til er uhellet ute. Man feilberegner svingen i krysset og hører den umiskjennelige skrapelyden på siden av bilen. Du har kjørt ned et skilt i midtrabatten. Hva velger du å gjøre da?

Melder du fra til riktig instans eller kjører du videre og håper ingen så deg? Og er man erstatningspliktig om uhellet er ute?

Dersom skiltet tilhører fylkesvei, er det fylkeskommunen som må ordne opp. Er det kommunal vei, så er det kommunen sitt ansvar.

En gjenganger for de som tar turen innom eInnsyn er Mesta som dokumenterer at de har vært ute og reparert et skilt langs fylkesveien som har blitt meid ned. Gjerne med ukjent skadevolder, altså at den som har kjørt ned skiltet ikke har meldt fra om uhellet i etterkant.

I dette krysset meies skiltet oftest ned

Smaalenenes Avis skrev i 2018 om det stakkars lille skiltet i midtrabatten i Hølandskrysset i Trøgstad som til stadighet ble meid ned.

– Vi har reparert det to-tre ganger bare siden i sommer, sa Glenn Thomas Filtvedt som den gang jobbet for Veidrift AS og uttalte seg om riks- og fylkesveier.

I dag jobber han som driftsleder i Indre Østfold kommune, som primært har ansvar for gater og veier i bolig- og sentrumsområder. Og det er særlig ett sted som skiller seg ut, når det er snakk om kommunale veier.

– Langnesveien, i krysset hvor man kan svinge opp til Ødegårdveien og Gramveien i Askim. Der er det ofte litt keitete for vogntog å svinge, særlig om vinteren. Da hender det at de meier ned skiltet i midtrabatten, sier Filtvedt.

Kart med ID 493663

Hvor ofte kommunen må ut og rette på skilt, gjerder eller lys som har blitt meid ned, varierer. Men Filtvedt anslår en til to ganger i måneden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NY Glenn Thomas Filtvedt-bio

Meier ned skilt og gatelys til over en halv million årlig

Når det gjelder kostnader ved kjøretøy som har ødelagt kommunal infrastruktur, så retter kommunen kravet mot Trafikkforsikringsforeningen, som igjen retter kravet mot forsikringsselskapet til sjåføren. Det betyr at kommunen får refundert omtrent 160.000 kroner hvert eneste år for skilt, trafikkøyer eller kommunale gjerder som har blitt pløyd ned av veifarende. Inkluderer man gatelys og stolper kan det refunderte beløpet krype opp mot 550.000 kroner årlig. Med denne ordningen slipper kommunen å tape så veldig masse penger på uheldige sjåfører som ramponerer kommunal eiendom.

– Det er positivt for oss, for da kan vi bruke mer på drift og vedlikehold, sier Filtvedt.

Hvorvidt sjåføren melder seg selv eller ikke, er litt opp og ned.

– Men jeg kan ikke komme på en eneste gang hvor vi ikke finner ut hvem det er, enten gjennom politiet, avisene eller sosiale medier, sier Filtvedt.

Den litt kjedelige sannheten

– Jeg kan ikke på stående fot si hvor mye dette koster fylkeskommunen årlig. Men det koster i gjennomsnitt rundt 5.000 kroner å fikse en slik skade, sier Stine Andersen, byggeleder i Østfold fylkeskommune.

– Hvor ofte er dere ute for å fikse opp i nedkjørte veiskilt?

– Vi kjører runder på veinettet hver uke. Og det er jo noen hver uke som må repareres, sier Andersen.

– Det er sånn at når vi finner et sånt skilt, så er realiteten at de fleste da har kjørt videre og sier ikke noe om det, sier Andersen.

Som regel er det ikke snakk om veldig alvorlige ulykker.

– Vi pleier å høre med politiet om de har fått inn noe. Og det har de som regel ikke på disse sakene. Så da benytter vi oss av trafikkforsikringsforeningen, som betyr at vi får refundert det meste av det vi må bruke på å rette opp skaden når sjåføren ikke har meldt seg. Dersom vi vet hvem som har gjort skaden, så får vi igjen hele beløpet, sier Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stine Andersen bio

– Hvis man er uheldig å kjøre ned et skilt, er man da erstatningspliktig?

– Ja. Og da rettes kravet mot bilisten og deres forsikringsselskap, sier Andersen.

– Det er jo litt fælt å si, men her høres det jo egentlig ut som det kan lønne seg å være uærlig og ikke si fra?

– Ja, det er jo dessverre sånn at vet vi ikke hvem det er, så får vi ikke gjort noe med det. Da kan det hende de slipper unna med å kun betale egenandel på forsikringen hvis de har fått skade på bilen. Men dette gjelder småsakene. Ved større ulykker vet vi alltid hvem det er, sier Andersen.

Video-karusell