Kommunekommisjonen og KS: «Nå skal rettigheter fjernes og reformer reverseres!» – med kommunedirektørens velsignelse
Plus
Dette er ille: Kommunedirektøren i Sandefjord slutter seg totalt ukritisk til hva rettighetsmotstanderen KS (kommunenes organisasjon) ønsker.
Tirsdag skal formannskapet behandle den trolig viktigste høringssaken i manns minne: Kommunekommisjonens forslag til endringer i statens styring av kommunene. De omfattende og vidtrekkende endringsforslagene skal ikke de kommunale rådene eller hovedutvalgene få anledning til å uttale seg om, selv om mange av endringsforslagene griper dypt inn i deres områder! Jeg oppfatter at dette kan ha med høringsfristen å gjøre. Men jeg er ganske sikker på at Kommunal- og distriktsdepartementet hadde akseptert en forskyvning av fristen på seks dager. Mer skal det ikke til for å få råd og utvalg demokratisk med på høringsrunden.
La det være klart: Det er åpenbart et riktig, overordnet grep, å styrke lokaldemokratiet ved å redusere detaljert statlig styring, slik kommunekommisjonen legger opp til. Det kritikkverdige er KS sin aktive kamp for å redusere svake gruppers rettigheter og tjenestetilbud og at kommunedirektøren ser ut til å støtte opp om det samme.Jeg kan selvfølgelig se at det er behov for at kommunene skal få større spillerom i mange sammenhenger enn i dag for å oppnå hensiktsmessig og fornuftig dimensjonering, lokalt tilpasset, av tjenestene som skal leveres. Men det bør faktisk ikke gjelde i alle sammenhenger! Noen ganger sikrer statlige føringer likhet i tjenestetilbudet på tvers av kommunegrensene.
Dette vil KS og kommunedirektøren (jfr. – sitat fra saken: «Sandefjord kommune stiller seg bak høringssvaret fra KS»): Fjerne kompetansekrav innen helse- og omsorgssektoren, reversere oppnådde framskritt for utviklingshemmede (HVPU-reformen), se på mulighetene til å endre kommunenes plikt til å tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. KS og kommunedirektøren ønsker videre at det skal fremmes forslag om å redusere krav til kompetanse hos personell når det må gjennomføres bruk av tvang innen helse- og omsorgssektoren. KS går dessuten inn for at det vurderes å oppheve Helsedirektoratets muligheter til fortsatt å utarbeide gode retningslinjer og kunnskapsbaserte veiledere som skal bidra til forbedring av tjenester. Det siste høres kanskje ikke så alvorlig ut? Men det er det.
Et eksempel: For få år siden ble det blant annet utgitt en veileder som heter «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming». Den inneholder gode og lett forståelige forklaringer til hva kommunene må og skal levere av tjenester, hva de bør levere og endelig hva de kanlevere. Et flott verktøy for både tjenesteleverandører og de som mottar tjenestene! Det er blant annet slike verktøy KS og kommunedirektøren nå ønsker en mulighet til å bli kvitt.
Så tilbake til reversering av HVPU-reformen for utviklingshemmede. Kommunekommisjonen har foreslått å endre på vilkårene for det statlige «Investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjem». Hva gjør KS? Jo, de foreslår å forenkle «Investeringstilskuddet til bofellesskap og sykehjem». La du merke til det? KS putter inn «bofellesskap» i stedet for «omsorgsboliger». Da er man i alle fall sikker på å kunne «forenkle» ordningene slik at de treffer de aller mest sårbare, blant annet utviklingshemmede. Hva legger så KS i begrepet «forenkle»? Jo, organisasjonen vil blant annet fortsette å øke antall beboere i bofelleskap, helst til 10 – 12 beboere i hvert fellesskap – stikk i strid med forskingens anbefalinger om maks seks.Videre tar man til orde for å forlate andre prinsipper for normalisering og integrering; prinsipper som tilsier at boliger ikke skal ha institusjonspreg, at boligene skal plasseres i ordinære bomiljøer og at ulike brukergrupper ikke skal samlokaliseres på en uheldig måte. Dette er stikk i strid med de politisk vedtatte målsettingene i lokal strategi for boliger som skal tilbys utviklingshemmede i Sandefjord - sitater: «Boligene etableres i gode og ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering etterleves. Boligene har ikke et institusjonsliknende preg».
Formannskapsmedlemmer og, etter hvert, kommunestyrerepresentanter! Hva med noen verbale justeringer i høringssvaret når det gjelder forhold som er påpekt ovenfor?