Herold

Angrep på Iran har skapt uro i de globale finansmarkedene. Mens brede aksjeindekser faller, har deler av forsvarsindustrien hatt oppgang. Chemring Group PLC, morselskapet til Chemring Nobel, er blant selskapene som har styrket seg på børsen i denne perioden.

Slike markedsreaksjoner er ikke nye. Likevel reiser de et ubehagelig spørsmål: Er det rimelig at økonomiske interesser tjener på krig og konflikt, samtidig som mennesker rammes av alvorlige humanitære konsekvenser? Når norske myndigheter slår fast at angrepet bryter med folkeretten, er dette ikke bare et moralsk dilemma langt unna. Det angår også oss. Lokalt i Asker.

Hurummarka er et av de viktigste sammenhengende naturområdene i regionen. Den brukes av innbyggere til friluftsliv og rekreasjon, og har stor verdi for biologisk mangfold. Likevel behandles denne naturen i økende grad som en ressurs som kan ofres i verdiskapingens navn. Inngrep omtales som «utvikling», men det er verdt å stille et grunnleggende spørsmål: Hvem er denne utviklingen til for?

Bli med i debatten selv: Skriv Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt

Sammenhengen mellom globale markeder og lokale naturinngrep er tydeligere enn vi ofte vil erkjenne. Fellesskapets ressurser brukes som innsatsfaktorer i verdikjeder der gevinsten i stor grad havner utenfor lokalsamfunnet. Kostnadene blir igjen lokalt: tap av natur, stillhet, friluftsområder og økologiske verdier. Hurummarka reduseres til et middel for økonomisk aktivitet vi som lokalsamfunn har liten kontroll over, men fullt ansvar for konsekvensene av.

Når denne verdiskapingen er knyttet til militær produksjon, blir dilemmaet enda skarpere. Chemring Nobel er en sentral aktør i den globale forsvarsindustrien og produserer komponenter som inngår i avanserte våpensystemer. Det finnes ingen offentlig dokumentasjon som knytter norskproduserte komponenter direkte til konkrete angrep mot sivile i Iran. Det er heller ikke poenget.

Poenget er at systemet er innrettet slik at ansvar pulveriseres, mens profitt består. Når produksjon, eierskap og bruk er fordelt over landegrenser, kan hvert ledd hevde at ansvaret ligger et annet sted. Resultatet er en økonomi der ingen står til ansvar, selv når konsekvensene er krig, ødeleggelse og sivile tap.

Dette er ikke en juridisk anklage mot enkeltbedrifter. Det er en politisk og etisk kritikk av et system der økonomisk gevinst og moralsk ansvar systematisk skilles fra hverandre.

Derfor står vi også lokalt i Asker overfor et reelt valg. Skal naturen i Hurummarka forvaltes som et felles gode, med verdi i seg selv for mennesker og kommende generasjoner? Eller skal den ofres for økonomiske interesser som indirekte profitterer på økt militarisering og global uro?