– Klimadebatten, observert gjennom et kjøkkenvindu
Plus
Jeg liker klimaskeptikere.
Ikke nødvendigvis fordi de har rett. Men fordi de representerer noe trygt og gjenkjennelig norsk: troen på at verden lar seg forstå ganske greit så lenge man har kaffe, et vindu og en viss ro i kroppen.
For det finnes knapt noe mer imponerende enn mennesker som mener at flere tiår med internasjonal klimaforskning egentlig kan kvalitetssikres før frokost.
Metoden er enkel: Man står opp. Setter på kaffe. Ser ut vinduet.
Og hvis været ikke oppfører seg dramatisk annerledes enn i går, kan man allerede der begynne å stille kritiske spørsmål til FN.
«G*lobal oppvarming, ja … men det er jo minus seks.*»
Og det er jo et poeng. For hvis planeten virkelig holder på å koke, burde man jo merke det. Helst på gårdsplassen. Eventuelt på bilen som fortsatt må skrapes.
Forskere gjør dette litt annerledes. De bruker satellitter, datamodeller og målinger fra hele verden over lang tid. Noe som i utgangspunktet virker unødvendig komplisert, når man tenker på hvor effektivt det er å bare titte ut.
Jeg har selv testet metoden.
En dag regnet det kraftig. Da konkluderte jeg med at vannmangelen globalt var betydelig overdrevet. En annen dag var det vindstille. Da antok jeg at ekstremværproblematikken hadde roet seg betraktelig. Og en særlig kald morgen vurderte jeg kort å sende en e-post til NASA om at klimakrisen muligens var kansellert.
Det fine er at denne formen for forskning er svært kostnadseffektiv.
Ingen lange rapporter. Ingen konferanser. Bare observasjon og sunn fornuft. Så kommer forskerne og sier ting som at klima ikke er det samme som vær. At enkeltdager ikke betyr så mye. At utvikling må måles over tiår. Det høres jo veldig gjennomtenkt ut. Men samtidig: Hvis de er så flinke – hvorfor klarer de fortsatt ikke å si sikkert om det blir regn på torsdag?
Så når diskusjonen først oppstår, vet jeg hvem jeg instinktivt lytter til.
Han som står ved kjøkkenbenken. Med kaffekoppen. Og full oversikt over verden innenfor en radius på omtrent tretti meter. .For som kjøkkenvinduobservatøren sier:
«De kaller seg forskere – men de klarer jo ikke engang å melde været skikkelig.»
Og det er vanskelig å argumentere mot så konkret empiri før man selv har fått i seg kaffe.