Herold

Dette er et utdrag av jubileumsboka «Seilskutebyen Risør – Risør Seilskuteklubb gjennom 90 år (1936-2026)» gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Et kvalitetsstempel på lapskausfestene i Skuteklubben var de mange selvopplevde historiene som ble fortalt. Sannhetsgehalten var trolig så som så, men at det var mange glimrende fortellere, hersker det ingen tvil om. Pittæ te Margrete, Petter Pettersen, var en av dem. «Han kan ikke beskrives, men oppleves. Han har en måte å si det på som er helt strålende. Dramatisk spennende og lun humor i skjønn forening», ifølge Aust Agder Blads reportasje 21. november 1937 fra Skuteklubben.

Det var historien om en seilas fra New York med en italiensk skute Pittæ sa han var blitt narret om bord i under pussige omstendigheter, som fikk et uventet etterspill. Av en besetning på 23 var han den eneste ikke-italiener om bord. «Det herre kan’te gå, sa e’, men e’ gikk med allikevel. Det ble bare kommandert på italiensk, og det var lite mat. Det var makaroni som var hovedretten, men lite fikk man av den også. Av vin var det derimot plenty. I påska var det verst, for da fastet de i en hel måned, og bare bad til jomfru Maria. Vi måtte ikke snakke nesten. E’ va’ så lei a’ jomfru Maria at e’ kan’te si det. Det var en lang og spennende seilas. Etter 162 dager i sjøen kom skuta til Sundastredet. E’ hadde vakt, e’to båten og forsvant», til øredøvende latter fra de mange fremmøtte.

Fire dager senere, i neste utgave av Aust Agder Blad, skrev Emanuel Gundersen, bypatriot med sterke meninger om det meste som angikk fødebyen, men selv bosatt i Kristiania/Oslo, et krast leserinnlegg. Han er forferdet over hvordan man benevner jomfru Maria. «Det må aldri glemmes at jomfru Maria var en mor som har gjennomlevet de største sjelekvaler et menneske kan lide … ved sønnens pinefulle død på korset … De tårer hun den gang følte hadde utspring av en smerte så hjerteskjærende at den må fylle oss med den dypeste medfølelse og ærbødighet. Og så er det en mann i Skuteklubben som ønsker å gjøre seg munter og fange bifall med en så flåset bemerkning som den citerte, om denne dypt tragiske morsskikkelse. Jeg gjentar enda en gang. Det er forferdende».

Reaksjonen var umiddelbar. Henrik Scheen, som var til stede i Skuteklubben og moret seg med fortellingen, ber Emanuel Gundersen besinne seg. «Man skal mht. jomfru Maria-dyrkelsen i de katolske land ikke glemme hvorledes kirken i disse land har ophøiet mennesket Maria til en eventyrlig helgenskikkelse, som har vært dyrket og fremdeles dyrkes på en nesten blasfemisk måte. Spar derfor på kruttet, kjære venn, til en bedre anledning».

Petter Pettersen, svarte Gundersen: «Deres artikkel i Aust Agder Blad har gått sterkt inn på meg. Det er en personlig chikane som jeg ikke forstår verken hensikten med eller berettigelsen av. … Den gjør mig til spe og spott for alle, og som også går utover Skuteklubben. … Bare jesuittisk forvrengningskunst kan få det til at jeg er den blasfemiske synder som De i Deres oppgitthet ser Dem nødt til at refse. Under hele seilasen ble jeg chikanert fra morgen til kveld fordi jeg var protestant og hadde en sjofel vranglære … Jeg respekterer enhver form for ærlig religiøsitet. I fasten drakk de og slos de, som villdyr, men de ba til Maria-billedle. De var verre enn hedninger. … Den dag jeg kom i land, var jeg glad og når jeg sa at jeg var så lei av jomfru Maria, så mente jeg dermed inderlig hele stellet om bord. Det er unaturlig rått å framstille mig som en spotter. Det er jeg ikke. Jeg er bedrøvet over at uskyldig moro i Skuteklubben forvrenges så jesuittisk».

Gundersen skrev et tilsvars over underskriften. «Stor ståhei for ingenting». Det var hensynet til den usigelig ulykkelige mor som gjorde at han måtte ta til pennen. «Jeg rekker Dem min hånd», var hans siste ord. Om Petter Pettersen tok den imot, vites ikke.

Redaktør Per Taxeraas, en annen meget skrivekyndig Risør-patriot i «utenbys utlendighet», påpekte at «Å blande sammen den usigelige ulykkelige mor og den blasfemiske billeddyrkelse om bord i den italienske skuta Petter fortalte om, er latterlig».

Aust Agder Blads redaktør avsluttet det hele. «Det er ingen her i byen som har misforstått Petter Pettersen. Vi er alle sammen glad i Petter, og håper på mange glade historier i Skuteklubben. Hr. Gundersens kritikk rammer alle som var til stede i Skuteklubben like sterkt som Petter».

Det hører med til historien at «Pittæ til Margrete» i lang tid fortsatte å øse av sine mange historier i Skuteklubben. Han henstilte imidlertid til alle fremmøtte om ikke å gjengi historiene til utenforstående. Man vet jo ikke hva noen mennesker kan få seg til å reagere på!