Herold

Den langvarige stengningen av vei 124 ved Os skole ble en tankevekkende påminnelse om hvor sårbart rakkestadsamfunnet er.

Det mangler faktisk gode tverrforbindelser for utrykningskjøretøyer til å nå frem i tide. Rudsbrua og Kåen var de to eneste mulighetene for brannbil i denne tiden for å nå frem til Os ved et ulykkestilfelle. Slik kan vi ikke ha det for fremtiden.

Med omkring 40 togpasseringer i Rakkestad, og fare for at tog blir stående på togovergangen, kan situasjonen også lett bli meget kritisk. Både Ski, Askim og Mysen har alternative krysningspunkter over jernbanen. Rakkestad har i praksis bare ett krysningspunkt i sentrum. Dagens veisystem er gammelt og helt likt det Rakkestad hadde på 1960-tallet, med to unntak: Det er ny vei mellom Mikkelshytta/Knatterudfjellet og Ise, og vei 124 Askim–Strømsfoss er oppgradert.

Riktignok er den første utenfor kommunen, men den er av stor betydning for Rakkestad. I dag går det ikke tog til Sarpsborg, men togforbindelsen til Oslo er betydelig forbedret – etter at man trengte et nytt endepunkt for linjen etter åpningen av Blix-tunnelen for å få rutene til å gå opp.

Veisystemet innen kommunen har altså ikke gjennomgått noen endringer av betydning på over seksti år. Men en kan legge til: De vedtatte punktutbedringene på riksvei 22 har endelig startet opp – men med skuffende resultater foreløpig. Den dagen endringene kommer av nødvendighet, vil det være en fordel å være forberedt, og ha gjennomgått problemstillingene på forhånd.

For å ivareta samfunnssikkerheten gjelder det altså å planlegge for fremtiden – i tide. Og det haster. Her er vi ved et viktig punkt når det gjelder samfunnssikkerhet i vår bygd: Togbevegelsene ved Rakkestad har økt, og kan forventes å øke når klargjøringen av linjen Rakkestad – Hafslund er ferdigstilt, et arbeid som nå pågår for fullt. Pr. i dag er det 38 avganger til og fra Rakkestad etter siste ruteendring. I tillegg går det arbeidstog og ett og annet tomtog.

I forhold til Mysen og Askim, har Rakkestad færre fungerende krysningspunkter over sporene. I Askim er det en overgang i sentrum, en underkjøring og en bomovergang syd på industrifeltet. Mysen har overgang i sentrum, og bro over sporene på Folkenborg.

I Rakkestad er det en smal undergang på Kåen som ligger langt unna. Overgangen ved det gamle teglverket er en blindvei i dag, og stengt med bom ved Mjørud. Rakkestad har bare ett fungerende krysningspunkt over jernbanen, noe som er bekymringsfullt med tanke på utrykningskjøretøyer og annen trafikkavvikling.

Når bommene går ned omkring 40 ganger i døgnet, er dette i seg selv en utfordring for den daglige trafikkavviklingen, og det over et krysningspunkt som ikke er tilpasset dagens trafikkmengde. Fremtidig fasit for hvordan de trafikale utfordringene skal løses, finnes ikke. Men problemstillingen er: Forsvarlig samfunnssikkerhet gjør det påkrevet med et nytt sikkert krysningspunkt over jernbanen syd for sentrum. Dette kan være fra den påtenkte tomten for ny brannstasjon ved det gamle meieriet, og så over til Industriveien.

Et annet alternativ er forlengelse av Industriveien over Rakkestadelven til jernbaneovergangen ved Bodal. Veimyndighetene har utpekt Bodal bro – Bodal på riksvei 22 som et problemområde som skal få en ny topografi og veiløsning. Eventuelle tiltak i dette området bør da sees i sammenheng.

Historisk tilbakeblikk.

På 1950-tallet ble det på kart tegnet opp to alternative avlastningsveier rundt Rakkestad sentrum. Den ene gikk fra Vestbysvingen til Holøs og Os skole med ny bro over Dørja. Den andre tok av ved Åstorp, gikk i bue til jordet mellom Prestegårdsfeltet og Prestegården, inn i ravineområdet ved Kopla og endte opp ved Orderudvingen. Vi får være glade det siste alternativet ikke ble gjennomført. Men om vi hadde hatt veien Vestby – Holøs, ville dette ha vært en fordel for en sikker og effektiv trafikkavvikling. I dag vil en forlengelse av Industriveien – markert med hvite anvisningsskilter lik de vi nå har fått for Industrifeltet – være en robust og kostnadseffektiv løsning som sikrer rask tilgjengelighet til begge sider av jernbanelinjen for utrykningskjøretøyer.

Cand.scient. Halvor Hartvig, samfunnsgeograf