Herold

Naturen jobber naturen på høygir for oss. Gratis. Døgnet rundt. Hele året. Blant de viktigste, finner vi havørn, kråker og måker. Uansett hva som skjer, kan vi stole på naturen dersom vi verner om den.

Vinteren i nord kan være klaustrofobisk mørk og stormfull, og verdenssituasjonen gjør noe med oss alle. Takk og pris for at lyset og naturen har vært med oss denne vinteren, med mye fint vintervær. Vi kan finne en enorm trøst at naturen fortsetter sin gang, gir oss gratis tjenester og levelige forhold, selv om klimafornektelse, fremmedfrykt og aggresjon får mye plass i menneskets sfære og nyhetsbilde. Verden går likevel videre. Våren kommer. Kjøttmeisen har satt i gang med vårsangen og dagene er allerede blitt lengre og lysere.

Alt naturen gir oss gratis kalles økosystemtjenester: goder og tjenester naturen gir uten at vi sender faktura i retur. Likevel er det nettopp disse tjenestene som sjelden regnes med når nye veier, hyttefelt, næringsparker og kjøpesentre planlegges. Natur bygges ned som om den var tom. Men den er alt annet enn tom.

Naturens gratisarbeid

Økosystemtjenester finnes overalt rundt oss. Karbonfangst er ikke en teknisk nyvinning, det er noe skogen gjør av seg selv. Myrer lagrer også enorme mengder CO₂ og holder tilbake flomvann. Tareskoger langs kysten demper bølger, beskytter mot erosjon og fungerer som oppvekstområde for fisk. Insekter og fugler pollinerer matplantene våre. Rovdyr og rovfugler holder gnagere og skadedyr i sjakk. Mikroorganismer i jord bryter ned avfall og gjør næringsstoffer tilgjengelige igjen. Dette er naturens infrastruktur.

Likevel verdsettes den ofte til null i økonomiske regnestykker. Når et våtmarksområde fylles igjen, eller en tareskog forsvinner, regnes gevinsten i form av tomteverdi og arbeidsplasser. Tapet av flomdemping, karbonlagring, biologisk mangfold og fiskerekruttering føres sjelden opp i balansen.

Problemet er at økosystemtjenester er vanskelige å gjenopprette. Å få tilbake komplekse samspill mellom arter er langt vanskeligere enn å asfaltere et område. Derfor må arealforbruket stanses. Naturen må gis en forpliktende verdi i planlegging og budsjettering, ikke som pynt i en konsekvensutredning, men som en reell faktor i beslutningene.

Mat for fuglene, tjenester for oss

I Saltstraumen marine verneområde dykker ærfuglen rolig ned i det kalde vannet på jakt etter mat. Denne kraftige sjøfuglen lever av bunndyr som blåskjell, snegler, krepsdyr og kråkeboller. Kråkeboller beiter på tang og tare, særlig stortare som danner undersjøiske skoger. Hvis kråkebollene blir for mange, kan de spise opp nesten all tare i et område. Resultatet er det forskere kaller «kråkebolleørken», et goldt havbunnslandskap uten skjulesteder og mat for andre arter.

Når ærfuglen spiser kråkeboller, holder den bestanden i sjakk. Færre kråkeboller betyr at tareskogen kan vokse. Tareskoger er blant de mest produktive økosystemene vi har. De fungerer som barnehage for fisk, gjemmested for krepsdyr, jaktområde for større arter. De binder karbon og demper bølger. Ved å følge sin naturlige appetitt bidrar ærfuglen til å bevare balansen i kystøkosystemet. Slik er det med alle arter. Hver og en er en brikke i et intrikat maskineri.

Fugler former landskapet

Fugler sprer frø og sprer skog. Rødvingetroster som spiser rognebær, flyr videre og slipper frøene fra seg flere kilometer unna. Slik spirer nye trær. Nøtteskrika hamstrer tusenvis av nøtter og gjemmer dem i bakken. Ikke alle blir funnet igjen. Resultatet? Nye eikeskoger. Andre steder i verden pollinerer fugler planter vi bruker til mat og medisiner. Verdens fugler står for pollinering av rundt fem prosent av plantene vi mennesker er avhengige av.

Langs kysten frakter sjøfugler næringsstoffer fra hav til land. I fuglefjellene gjødsles vegetasjonen av guano rik på nitrogen og fosfor. Resultatet er frodige plantesamfunn som ellers ikke ville eksistert. Fugler spiser mellom 400 og 500 millioner tonn insekter globalt hvert år. De holder mygg, larver og skadedyr i sjakk. I jordbruksområder betyr det færre angrep på avlinger, mindre behov for sprøytemidler og sunnere økosystemer. I Norge tar fiskemåkene mye insekter på jordene, og bidrar direkte inn i bondens arealer.

Ivrig renovasjonsvesen og psykiske sykepleiere

Åtselfugler som havørn, kråkefugler og måker fjerner døde dyr og organisk avfall før det blir et hygienisk problem. De hindrer spredning av sykdommer og bidrar til rask resirkulering av næringsstoffer. I India har forskere beregnet at én enkelt gribb gjennom livet utfører avfallshåndtering tilsvarende en verdi på rundt 11 000 amerikanske dollar. I Norge er det havørna som ligner mest på disse spesialistene. Havørn patruljerer kysten og rydder opp i døde fisk, sjøfugl og pattedyr. Et majestetisk syn og en god renovasjonsarbeider. Hva den økonomiske verdien av havørner, kråker og måker i Nord-Norge er, er det ingen som har regnet på.

Økosystemtjenester handler ikke bare om mat og renovasjon. De handler også om psykisk helse og livskvalitet. Studier viser at mennesker som opplever rikt fugleliv og artsmangfold rapporterer høyere livsglede. Fuglesang og naturopplevelser virker stressdempende og helsebringende.

Det finnes over 11 000 fuglearter i verden. Hver av dem fyller en nisje. Hver av dem påvirker andre arter. Hver av dem bidrar til helheten. Når en art forsvinner eller blir færre, mister vi ikke bare et vakkert innslag i landskapet. Vi mister funksjon, regulering og stabilitet. Det er en regning vi allerede har begynt å betale i økte kostnader, mer ustabilt klima og fattigere økosystemer. 10 prosent av verdensøkonomien går tapt som følge av ødelagt natur.

Når artsmangfoldet svekkes, svekkes også naturens evne til å levere stabile tjenester til samfunnet. Flere steder er naturens tåleevne allerede overskredet, og tiden for å snu kursen i areal- og ressursforvaltningen er nå. Det gjelder din kommune. Og det gjelder deg. Fremsnakk naturen. Det fortjener den. Naturen trenger deg. Og du trenger naturen.