Herold

Styreleder Per Axel Koch i Helse Midt-Norge mener det er «skadelig» at Stortinget diskuterer Helseplattformen.

Han advarer motat det kan koste 10–15 milliarder kroner å skrote systemet, og etterlyser i stedet «arbeidsro». Det er en oppsiktsvekkende beskjed fra en leder i et offentlig helseforetak:

• Demokratisk debatt er problemet.
• Den politiske diskusjonen på.

Stortinget er ikke årsakentil uroen rundt Helseplattformen. Årsaken er selve systemet.

Helsetoppenes milliard-advarsel: – Å bytte system nå er totalt uansvarlig

I flere år har ansatte ved sykehusene i Midt-Norge rapportert om et journalsystem som er tungvint, ineffektivt og i verste fall risikabelt for pasientsikkerheten.

Leger og sykepleiere bruker mer tid på skjerm og mindre tid på pasienter. Arbeidsflyten er forverret. Frustrasjonen er massiv.

Det er ikke politikernesom har skapt den situasjonen. Når Koch likevel retter pekefingeren mot Stortinget, virker det mest som et forsøk på å flytte oppmerksomheten bort fra prosjektets egne problemer.

Å kalle det «uansvarlig» å diskutere avvikling fordi det kan koste opptil 15 milliarder kroner, er dessuten et velkjent retorisk grep:

Når man først har bruktenorme summer, blir det plutselig farlig å stoppe.

Fastlegene på Robrygga legekontor slår alarm og ber om at Helseplattformen skrotes.

Men dette er nettopp logikken som har drevet mange offentlige IT-skandaler videre langt etter at de burde vært stanset.

Man fortsetter – ikkefordi løsningen fungerer – men fordi det allerede er brukt så mye penger at ingen tør å innrømme feil.

Det er ikke økonomisk ansvarlighet. Det er klassisk kostnadsfelle. Det mest bemerkelsesverdige i Kochs uttalelser er likevel holdningen til politisk styring.

«Valget er tatt», sier han.

Som om et offentlig milliardprosjekt ikke kan revurderes når virkeligheten viser at forutsetningene svikter. Men Helse Midt-Norge er ikke et privat selskap. Det er et offentlig foretak finansiert av fellesskapets penger.

Da er det ikke styrelederen som avgjør når diskusjonen er over. Det gjør Stortinget.

• Når Koch etterlyser «arbeidsro», er det derfor grunn til å spørre hva han egentlig mener. Arbeidsro for hvem?
• For helsepersonellet som hver dag må slite med systemet?
• For pasientene som er avhengige av at helseinformasjon flyter trygt og effektivt?
• Eller arbeidsro for dem som har investert så mye prestisje i prosjektet at det har blitt politisk og organisatorisk umulig å snu?

Den virkelige risikoen for Midt-Norge er ikke at Stortinget diskuterer Helseplattformen.

Den virkelige risikoen er at ledelsen klamrer seg til et system som stadig flere mener ikke fungerer, samtidig som man forsøker å delegitimere selve debatten.

Offentlige prosjekter til milliarder skal ikke beskyttes mot kritikk. De skal tåle den.

Hvis Helseplattformenfaktisk er løsningen for framtidens helsetjeneste i Midt-Norge, bør styrelederen ønske en åpen politisk gjennomgang velkommen.

Hvis ikke, er det kanskje nettopp derfor debatten oppleves så ubehagelig.

Til slutt gjenstårbare én ting å si:

Når styrelederen i et offentlig helseforetak ber om «arbeidsro» fra demokratiet, er det ikke Stortinget som har et problem – det er styringskulturen i Helse Midt-Norge.

Debatten om Helseplattformen kommer ikke til å forsvinne.

Den kommer til å fortsette helt til noen tar ansvar for konsekvensene av et prosjekt som stadig flere mener ikke fungerer.

Så får vi bare ønskeStortinget lykke til i arbeidet med å rydde opp i det som kan bli stående som en av de største IT-skandalene i norsk helsesektor.