Bjørnar (33) vil sikre norske poteter hele året:

RANDABERG: På Randaberg i Rogaland bygger potetbonde Bjørnar Rygg (33) nytt kjølelager. Målet er å sørge for at potetene som serveres på norske bord skal være norskproduserte uavhengig av årstid.

Bygger selv

Dobler kapasiteten

Potetgård

Forsøksdyrking

Framtidens potet

Minst mulig svinn

Flere produksjoner

Ambisiøs og resultatorientert

Norsk Landbruk: – For å kunne levere poteter i april og mai, har vi lenge basert oss på import her i landet. Nå når vi bygger nytt kan vi være leveringsdyktige helt fram til nypotetene er klare. Jeg kan levere godt gjennom hele våren og rigger meg for det, noe jeg vet også flere andre potetbønder gjør. Bransjen ønsker norske poteter året rundt, noe jeg gjerne vil bidra til, sier Rygg som har hatt en god sesong.

Han kan ikke huske sist værgudene var så på lag.

– Veksten i år har vært knallbra. Alt ser veldig godt ut!

Drifta på gården

Første opptak var allerede 6. juni. Nå befinner han seg midt i innhøstingen av senpotetene. Randaberg har mange potetbønder, men bare Rygg og én til har valgt å satse på senpoteter.

– Neste gang det blir fint vær, må jeg kjøre på. Da er alt skallfast og klart.

Denne dagen er det ikke mye som minner om sommerens finvær. Himmelen er fargeløs, regnet bøtter ned og trommer akkurat nå hardt og taktfast på bølgeblikkplatene over oss der vi står i en garasje like ved driftsbygningene på gården. Bjørnar Rygg har tatt seg en pause fra gravemaskinen. Planen er å gjøre det aller meste av arbeidet med den nye driftsbygningen selv.

– Vi bygger et kombinert kjølelager og maskinhus der kjøla blir på rundt 400 kvadratmeter og maskinhuset på 600. Dagens kjølelager rommer 200 tonn poteter. I det nye økes kapasiteten til 500 tonn.

– Ikke at jeg trenger all den kapasiteten i dag. Men det gir meg både muligheter og fleksibilitet for framtiden.

Med det nye kjølelageret får han ikke bare en mer effektiv drift, der han kan samle alle kasser innendørs, men han får også et bygg av høyere kvalitet, noe som ytterligere styrker produksjonsforholdene.

– For at potetene skal holde en tilfredsstillende kvalitet også gjennom våren og fram til nypotetene kommer i juni, må ting være på stell, fastslår potetbonden fra Randaberg.

– For å lykkes, må du være på ballen. Jeg sprøyter for eksempel heller én gang for mye enn én for lite og sørger for at jeg heller er for tidlig enn for seint ute. Det er mye verre å få tørråte enn å betale mer for plantevernmidler, oppsummerer han.

Investeringen i den nye driftsbygningen på gården satser han på å lande rundt tre millioner kroner. Han har søkt om midler og tar imot det som en bonus om det kommer. Elementer leveres i siste halvdel av oktober og planen er at den nye driftsbygningen skal stå innflyttingsklar til jul.

At Bjørnar Rygg han skulle driver med poteter, lå på sett og vis i korta. Potetproduksjon har vært en del av gården i lang tid, og Bjørnar har overtatt den fra sin far som på det meste hadde 300 mål med poteter sammen med et par andre bønder i området. Etter hvert tok sønnen mer og mer over hans del og i dag driver de tre hver for seg.

På gården til Bjørnar Rygg dyrkes det i dag Asterix, Kerrs pink og Fakse. Dette er bestillingen fra Gartnerhallen, som han leverer til. Men framtidens poteter har trolig enda ikke fått noe navn. På et mindre stykke like ved det største potetfeltet til Bjørnar Rygg, finner vi seniorrådgiver i potet og korn ved Norsk Landbruksrådgiving, Arne Vagle, som henter opp poteter i regnværet, sammen med tre kollegaer. Langs bygningen på den ene langsiden av åkeren står åtte sekker til åtte ulike potetsorter.

– Dette ser veldig bra ut, kommenterer Vagle til Rygg.

Han har dyrket på feltet hos Rygg i et par-tre år nå og har ellers et felt på Sola, et i Klepp og et i Hå, der han også dyrker fram ulike potetsorter. Målet er å finne fram til de beste «jærpotetene». På tilhengeren foran seg har han en vekt. Åtte kilo poteter skal til Nibio for testing.

– Målet er å teste oss fram til tørråtesterke sorter – på grunn av den klimatiske settingen vi har her. I Randaberg har de i tillegg potetål som en utfordring. Den kom med tyskerne under krigen og kan ligge førti år i jorda før den plutselig slår til. Vi trenger resistente sorter, noe vi også jobber med.

Bjørnar Rygg er opptatt av å legge til rette for ting som kan drive produksjonen framover. Han og Vagle utveksler noen betraktninger før han fortsetter veiingen.

Hvilke potetsorter og hvor mange tonn poteter Rygg og hans kollegaer kommer til å dyrke om ti år, er vanskelig å forutsi, men i dag er ordningen i alle fall denne:

– Jeg kan gjerne komme med ønsker, som så Gartnerhallen innfrir eller ikke. Som regel er deres bestilling ganske lik den de kom med året før. Så er det opp til deg å spille inn om du ser at du har muligheten til å produsere mer, forteller han.

For sin del har han økt produksjonen jevnt og trutt. I dag dyrker han poteter på til sammen 120 mål fordelt på tre ulike felt.

– Hvordan planlegger du driften?

– Jeg er veldig fan av å ha maskiner som funker når du trenger dem og har derfor brukt en god del penger på maskiner. Jeg leier inn tjenester på grasproduksjon, men når det gjelder potetene, er det viktig å ha utstyr nok til å klare deg selv. For noen dager siden, før regnet kom, var det ikke en opptaker som ikke var i sving her i Randaberg.

Han benytter presisjonsutstyr når han setter potetene om våren for å få rette fårer.

– Det gjør det mye enklere utover sesongen både i forhold til sprøyting, opptak og ellers, sier han.

Presisjon bruker han også når han gjødsler.

Potetene levere han til Jæren potetpakkeri på Forus. Med traktor og maskintralle frakter han 18 tonn i slengen.

– Inkludert lessinga går det med rundt to timer per lass, noe som ikke er galt.

Han er godt fornøyd med Jæren potetpakkeri, som han synes er veldig gode til å utnytte de ulike potetstørrelsene til ulike formål.

– Jeg ligger lavt på svinnet, noe som er veldig kjekt. Vi får omkring 8 000 kroner per tonn. Selv én prosents svinn på 100 tonn blir en del penger. At de klarer å bruke mest mulig av potetene, er derfor viktig.

Potetene som tas opp nå i høst skal først på kjøla, som blir «smekkfull», og så leverer han litt sporadisk fram til jul og kanskje også litt utpå nyåret. Deretter er det lysgroing som gjelder, for å klargjøre potetene som skal sås i til våren igjen. Helst skal han utpå allerede tidlig i mars.

Bjørnar vokste opp på nabogården, som ble flettet sammen med den han nå driver.

– Gården her kjøpte vi i 2014. Da var det rugeeggproduksjon i to hus. Vi valgte å bygge på det ene og bygde om det andre til stut. Noen år etter kuttet vi ut rugeeggproduksjonen og gikk over til konsumegg, noe vi fortsatt driver.

Han anslår at han er hos hønene halvannen time til dagen. I tre av ukedagene tar ungdommer stellet og annenhver helg har han avløser. Produksjon av bygg driver han sammen med en kamerat. De dyrker på til sammen 400 mål og leverer til Fiskå og Felleskjøpet.

Ved siden av driftsbygningene på gården har han «ett mål kjøkkenhage med gulrøtter», som han henter opp etter behov. Noe av det går til salg i ulike gårdsutsalg, noe går til familie og venner.

– Du ville ikke satse mer på gulrot, da? – Det kunne jeg ha gjort – men det er vanskelig å få avtaler på det. Mange som vil.

Alt i alt han er godt fornøyd med dagens drift på gården i Randaberg.

Økonomien har de siste år vært ganske bra på egg potet og korn. Klarer du å sitte igjen med 15 000 på målet, på potet er det bra. Jeg sikter meg gjerne inn på litt mer også. Det er vanvittig kjekt å få det til!

–Framover tror det skal være mer grønt og mer korn på Jæren. Nå velger jeg å satse på potetene, men jeg legger ikke inn alt. Fordelen med det er at du beholder en viss fleksibilitet. Det liker jeg.

Han opplever at det er god gang i potetprodusentmiljøet. De er mange, og flere ønsker å begynne.

– Hva vil du trekke fram som de største utfordringene for en potetbonde?

– Å få potetene opp og bli kvitt dem. Han smiler og utdyper: – Å velge riktig tidspunkt for opptak er vesentlig. Hos oss er det mye vær når det først kommer. Dessuten gjelder det å ikke gape over for mye. Én potetbonde kan ikke ha 1000 mål alene. Det rekker man ikke over. Man må ha en håndterbar produksjon og finne balansegangen. Det er i alle fall min erfaring.

Bjørnar (31) forteller om rekordår: Det var det to viktige grunner til

Herold