Herold

Mosjøen står foran et viktig valg.

På Baustein industriområde planlegges det i dag hydrogenproduksjon. Slike prosjekter kan bli viktige i framtidens energisystem. Samtidig reiser planene noen naturlige spørsmål: svært høyt strømforbruk, få arbeidsplasser og stor usikkerhet rundt lønnsomheten.

Derfor kan det være riktig å stille et enkelt spørsmål før beslutninger tas:

Finnes det andre typer industri som kan gi større lokal verdiskaping?

Mosjøen har nemlig en helt spesiell kombinasjon av ressurser:

– aluminiumindustri– spillvarme fra industrien– vindkraft fra Øyfjellet– vannkraft fra Helgeland Kraft– ferdig industrinett for strøm– jernbane, havn og E6

Dette åpner faktisk for noe som nesten ikke har vært diskutert i regionen: industriell matproduksjon i store drivhus.

Moderne høyteknologiske drivhus produserer grønnsaker året rundt ved hjelp av elektrisk lys og varme fra industri. Flere land i Nord-Europa bruker allerede slike løsninger for å sikre matproduksjon i kalde klima. Se til Nederland.

Baustein-området er rundt 12 hektar. Hvis et slikt område ble brukt til et moderne drivhuskompleks, kunne Mosjøen produsere omtrent 6.000 tonn grønnsaker årlig. Det tilsvarer forbruket til over 150.000 mennesker – mer enn hele Helgeland.

Et slikt anlegg kunne samtidig skape rundt 40–50 arbeidsplasser.

Samtidig ville prosjektet bruke bare en brøkdel av strømmen et hydrogenanlegg kan kreve.

I tillegg finnes det større arealer på Vestersiden mot flyplassen som på sikt kunne romme et langt større anlegg dersom et pilotprosjekt lykkes.

Konseptet kalles industriell symbiose: når overskuddsressurser fra én industri blir råstoff for en annen. Spillvarme fra aluminiumsverket kan varme drivhus. CO₂ fra industrien kan øke planteveksten. Fornybar kraft fra vind og vann gir stabil energiforsyning.

Mosjøen kan faktisk være et av de få stedene i Norge hvor dette gir perfekt mening. Paradoksalt kan Mosjøen levere alle nødvendige grønnsaker for hele Norge. Det krever kapital, areal, strøm. Politisk vilje. Men kan gi >200 arbeidsplasser.

Dette betyr ikke nødvendigvis at hydrogen ikke skal bygges. Men før store kraftressurser og arealer bindes opp, kan det være klokt å diskutere hvilke typer industri som gir størst verdi for lokalsamfunnet.

Helgeland har lange tradisjoner for industri. Kanskje neste kapittel også kan handle om matproduksjon basert på energi fra industrien?

Spørsmålet er derfor enkelt:

Hva skal Mosjøen bruke kraften til i framtiden – hydrogen eller mat?

Den debatten bør vi ta nå.