Herold

Jeg abonnerer på Aftenposten Junior til mine barn. Samfunnsengasjement og kunnskap er viktige verdier. På forsida i ukas avis sto det et sitat fra et barn: «Det blir vanskeligere å tro på de med makt nå». Dette sitatet gjaldt selvsagt en helt annen sak enn skoleprosessen i Alstahaug kommune, men mange barn, foresatte og ansatte kan – og vil ta seg i å tenke dette dersom vedtaket fra formannskapsmøtet 04.03 står seg. I dette møtet fikk «sammenslåingsalternativet», formulert av administrasjonen, et enstemmig vedtak fra politikerne som var til stede på tross av unisone protester, faglig funderte innvendinger og saklige innspill fra mange instanser som angår skolen i forkant.

Arealargumentet

Flere elever ved begge skolene har vedtak på Individuell Tilrettelagt Opplæring (ITO) i skjerma rom. Dette er lovfesta vedtak og er forankra i Opplæringsloven. Representanten for elevens stemme, Anne Berit Løkås v/ PPT, sier dette om situasjonen for barna på disse to skolene:

Bjarnetjønna skole har fra høsten 2026 18 elever med behov for ITO. Av disse 18 elevene er det 4 elever med behov for særskilt tilrettelegging av rom. Behovene er også i form særskilt tilrettelegging av innhold i opplæringen, kompetanse hos lærere, organisering av opplæringen. De øvrige 14 elevene med vedtak TPO vil ha behov for rom å kunne benytte grupperom/delerom ukentlig i noen timer for å kunne fylle vedtaket om ITO.

Sandnes barneskole har fra høsten 2026 13 elever med vedtak om ITO Av disse 13 elevene er det 6 elever (4 av disse har diagnosen barneautisme) Disse 6 elevene har omfattende og sammensatte behov, de har behov for særskilt tilrettelegging av rom. Behovene er også i form særskilt tilrettelegging av innhold i opplæringen, kompetanse hos lærere, organisering av opplæringen.

De ansatte på Bjarnetjønna skole har levert inn denne bemerkningen:

Grupperommene som er tilgjengelig må brukes av elever med enkeltvedtak. De andre elevene som har krav på individuell tilpasset opplæring, der det ikke er mulig å gjennomføre spesialundervisningen på klasserom, har ikke noen plass å være og vi må derfor belage oss på å bruke arealene i gang og garderobe. Vi vil heller ikke få mulighet til å dele klassene i mindre grupper, og må bruke gang og garderober til denne delingen.

Det er åpenbart at elevene med særskilte behov vil være de mest sårbare ofrene i iveren etter å slå sammen to enheter, men dette vil ramme alle elever på utilbørlig vis. Et klasserom og et læringsareal er ikke bare pulten man sitter ved. Det er biblioteket med bøker tilpassa ulike aldersgrupper. Det er garderoben med plass til skifteklær, sko, uteklær til helgelandsvær og gymbagen. Det er grupperommet der man opplever arbeidsro i mindre grupper med nivådifferensiert skolearbeid, der man kan bli testa for lærevansker, der man kan finne igjen pusten etter dagens tredje følelsesutbrudd og det er et rom for fortrolige samtaler med en voksen om noe som oppleves vanskelig i hverdagen.

Lærernormen

Det er en forbløffende iver fra flere hold i å overkjøre hva ansatte, valgte tillitspersoner fra flere organisasjoner og ledelse ved begge skolene mener i denne saken. Kjørefarta går over all forstand! Det er åpenbart at i en pressa kommuneøkonomi så er det fristende å sette ulike grupper og ulike behov opp mot hverandre. Det som ingen sier eksplisitt i denne saka, men som også ligger som et ris bak speilet, er KS sitt ønske om å fjerne lærernormen.

Lærernormen gir et nødvendig nasjonalt minstekrav som hindrer at elevgruppene blir for store, og som sikrer at lærere og ledere har reelle muligheter til å følge opp elevene på en forsvarlig måte. Normen setter rammer, men begrenser ikke skolens faglige vurderinger utover dette. Uten slike rammer svekkes elevenes rett til et likeverdig skoletilbud. Dette melder et samla lederskap i de største fagforeningene for lærere samt leder for Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet (https://www.skolelederforbundet.no/skolelederen/det-er-elevene-som-taper-hvis-laerernormen-ryker/).

Å fjerne lærernormen vil gjøre det enklere for kommuner med pressa økonomi å kutte i lærerstillinger og slå sammen klasser og grupper fordi demografiutviklinga tilsier at penger må flyttes fra oppvekst til helse. Det skjedde da klassedelingstallet ble opphevet i 2003. Resultatet ble større grupper og større forskjeller. Å fjerne lærernormen er å legge til rette for at det samme skjer igjen og øke forskjellene.

En trenger verken å være vrang eller konspiratorisk for å se at det er det som vil skje i denne saka dersom administrasjonens ønske om å slå sammen skolene blir stående som et politisk vedtak. Større grupper med opptil 30 elever i ett klasserom vil bli framtida. Argumenter om at det ikke kommer så store kull er der, men det er lett å slå sammen klasser og grupper, eller skoler, for å spare penger. Det er naivt å tro at dette ikke vil skje.

Ura skole er nødvendigvis heller ikke unndratt skolestrukturdebatten som vil komme. Det totale barnetallet på de tre barneskolene ligger nærme det mulighetsstudien trekker fram med 480 elever som utgangspunkt. Ser vi konturene av å få tre skoler for en oppe på Bjarnetjønna? Det bør være en dystopisk tanke for alle med meninger om skole.

Fellesskolen skal gi et likeverdig tilbud til alleelever. Vedtaket i Formannskapet trossa det som ansattrepresentanter i ulike fagforeninger og tillitsverv, skoleledere ved begge skolene og faginstansen som representerer barnas stemme, har ytra seg om. Det kan godt hende det er det økonomisk beste, men dette er IKKE barnas beste.

All menneskelig makt er satt sammen av tid og tålmodighet, skrev Balzac. Vi i Rødt mener at folkevalgte må få gjennomført skolestrukturdebatten og gjort et vedtak her før en sammenslåing mellom Sandnes og Bjarnetjønna finner sted. Folkevalgte må ikke forhaste seg med en forskuttering av skolestrukturdebatten slik administrasjonen legger opp til.

Dette vil i så fall være et grovt svik overfor små og store innbyggere, som vi tross alt skal ha tilliten fra!