Herold

Når helsestasjoner avdekker at et barn har behov for ekstra hjelp, får mange ikke den oppfølgingen de trenger videre i systemet.

Helsestasjonene møter nesten alle barn den første uken i livet. De har 14 kontaktpunkter fra livets start til skolestart. De ser hvor det er risiko og sårbarhet og hvilke barn og familier som trenger ekstra støtte og hjelp. Likevel skjer det altfor ofte at den hjelpen ikke kommer.

Dette kommer frem i en undersøkelse nylig gjennomført av Barneombudet, i samarbeid med Helsesykepleierne NSF. Spørreundersøkelsen omfatter 600 helsesykepleiere som jobber med barn fra 0 til 5 år. Bare 52 prosent av helsesykepleierne svarte at familiene alltid eller ofte får den hjelpen de trenger, etter at risiko eller sårbarhet er avdekket på helsekontroll. Det er et altfor lavt tall og et alvorlig tall.

Dette viser at det er for store hull i sikkerhetsnettet rundt barna våre. Hvem som bør følge opp kan variere. Det kan være fysio- og ergoterapitjenesten, sykehusets avdeling for barnehabilitering, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Nav eller barnevernet. Det kan også være lavterskeltilbud som økt kontakt med helsestasjonen.

Tidlig avdekking gir mulighet for tidlig innsats. Det kan forebygge at problemer vokser seg store og mye vanskeligere å løse. Når helsestasjonene avdekker sårbarhet uten at hjelpen følger, står vi i fare for å svikte barn i en fase av livet der innsats virker aller mest.

Selv om kommuneøkonomien kan være presset, har ikke kommunene råd til å la være å satse tidlig. Barn som vokser opp med utfordringer de ikke får hjelp med, kan falle utenfor utdanning og arbeidsliv, og i verste fall komme inn i rus og kriminalitet.

Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til best mulig helse, liv og utvikling. Det er et myndighetsansvar å sikre gode helsetjenester, forebygging og trygge oppvekstvilkår.

Vår forventning er at kommunen sikrer at den har på plass riktig kapasitet og kompetanse til å gi rask og lett tilgjengelig hjelp til de aller minste. Å spare på forebyggende innsats kan bli veldig kostbar sparing, for kommunens budsjett og i menneskelige kostnader.

Forebygging er alltid bedre enn forsøk på å reparere. Vi er nødt til å gjøre en bedre jobb med å la våre minste få en god start, fordi vi vet hvor mye det betyr for et godt liv.