Herold

Sykepengeordningen er en av bærebjelkene i den norske velferdsstaten. Den skal gi økonomisk trygghet når sykdom rammer, og sikre at ingen faller helt ut når helsen svikter. Slik skal det fortsatt være.

Men vi må også tørre å stille spørsmålet: Fungerer dagens ordning godt nok når målet er å få folk tilbake i arbeid?

Altfor mange blir stående lenge utenfor arbeidslivet på grunn av sykefravær. Langvarig fravær øker risikoen for varig utenforskap, noe som er negativt både for den enkelte, for arbeidsgivere og for samfunnet som helhet. Arbeid handler ikke bare om inntekt, men også om fellesskap, mestring og struktur i hverdagen.

Derfor bør vi diskutere justeringer som kan styrke arbeidslinjen, samtidig som vi bevarer tryggheten i ordningen. Et konkret tiltak er å innføre en moderat avkortning av sykepengene etter seks måneder, i tråd med anbefalingene fra Sysselsettingsutvalget.

En slik justering handler ikke om å straffe mennesker som er syke. Den handler om å styrke insentivene for tettere oppfølging og raskere tilbakeføring til arbeid der det er mulig. For de aller fleste er målet nettopp å komme tilbake i jobb, og da må systemet støtte opp under dette.

Vi må klare å kombinere to hensyn samtidig: En robust og solidarisk velferdsstat, og en tydelig forventning om at arbeid skal være førstevalget når helsen tillater det. Trygghet uten ansvar er ikke bærekraftig over tid. Samtidig må ansvar alltid balanseres med forståelse og individuelle vurderinger.

Skal velferdsstaten bestå, må den også utvikles. Å justere sykepengeordningen er ikke et angrep på tryggheten, det er et forsøk på å sikre at flere får muligheten til å delta i arbeidslivet, og at ordningen forblir bærekraftig i møte med fremtidens utfordringer.