Herold

Når Fredrikstad Næringsråd 1. mai får på plass en ny sentrumsleder for byen, vil jeg gjerne få lov til å ønske henne velkommen til Gamlebyen.

Her bak vollene har vi drevet handel siden 1567 – ja, til og med før det fantes voller har kjøp og salg stått i sentrum for det som var KøbstadenFredriksstad.

Etter hvert som byen flyttet vestover elven, stod tiden på mange måter stille i Gamlebyen. Snart 460 år etter grunnleggelsen er det igjen på høy tid å definere Gamlebyen som en del av byen – og som en del av sentrum.

Som de fleste vet er Gamlebyen er i dag et svært godt utviklet kulturminne. Men kjenner vi årsaken til det?

Det som for alvor fikk fart på bevaringen av Gamlebyen fra 1949 og utover, er faktisk turistnæringen. Reisetrafikkforeningen i Fredrikstad & Omegn med turistsjef Sigurd Knudsen i spissen tok initiativ til å starte en bevaringsforening, foreningen Gamle Fredrikstad, som i samarbeid med bevaringsmyndighetene skulle tilbakeføre Gamlebyen sten for sten og planke for planke – for å tiltrekke seg turister og dermed øke omsetningen for byens næringsliv.

Det turistnæringen skjønte, er at det ekte ved Gamlebyen er good for business. Ektheten ble underbygget av kvalitet i butikker og verksteder, blant annet gjennom design- og håndverksnettverket Plus, som i mange tiår dominerte utviklingen i Gamlebyen, og etterlot seg den håndverkstradisjonen vi fremdeles ser restene av. Design og kvalitet var den gang en grunn til å besøke Gamlebyen. Og det er der vi gjerne vil være.

Nå skal disse to Gamlebyen-byggene selges

I dag er turisme noe annet enn i 1949, og arbeidet med sentrumsutvikling slik vi kjenner det, fantes ikke den gang. Før hadde hvert lokalsamfunn sin egen handelsstandsforening, og det var liten grunn til å bevege seg ut av sitt naturlige habitat.

I dag sørger fergen for sømløs ferdsel mellom Gressvik og Gamlebyen, og ønsker man å hoppe av for en kaffekopp i byen er ingenting enklere. Tiden for å tenke Fredrikstad som ett sentrum er overmoden, og det er en selvfølge at Gamlebyen må sitte rundt det samme bord som resten.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=81630

Også hos oss ser vi at det er et potensiale for å øke omsetningen. Vi ser en uheldig utvikling, der butikklokaler på bakkeplan gjøres om til kontorer, og vi ser enkelte lokaler som står tomme. Dette er ikke uttrykk for en krise, men en utfordring man må jobbe profesjonelt og planmessig for å løse.

Sentrumsledelsen i Fredrikstad har i så måte mye å vise til, og har god erfaring med å jobbe tett på både handelsnæring og gårdeiere for å heve standarden og programmere sentrum. Hele byen må dra lasset sammen.

For kulturminnet Gamlebyen er handelen en av tre grunnpilarer. Forretninger med god omsetning setter gårdeiere i stand til å ivareta gårdene sine som de kulturminner de er. Og for en butikk i Gamlebyen er omsetningdriveren, ikke om kunden kommer fra Engelsviken eller Hamburg.

Gamlebyens hemmelige caféskatt

Målet må være at vi som bor i byen bruker hele byen, og at butikkene i Gamlebyen stiller på lik linje med sentrum. Det må være like naturlig å kjøpe fredagsbuketten hos Kaffeblomsten i Gamlebyen, her jeg skriver denne kronikken i selskap med en utmerket vaffel, som hos Ilebys Blomster i Farmannsgaten. Begge er viktige for byen vår.

Etter et modig forsøk med sentrumskoordinator for Gamlebyen for noen år siden håper jeg nå forholdene endelig ligger til rette for et helhetlig arbeid for hele sentrum. Det krever at vi i Gamlebyen spiller på lag med Fredrikstad Næringsråd.

Forklarer endringen: – Rollen har blitt for mye person og for lite funksjon

Kjære May-Britt Flatås, velkommen som ny sentrumsleder – og hjertelig velkommen til Gamlebyen. Vi gleder oss til å samarbeide med deg.