Herold

Eiendomsskatten for selveiende boliger og leiligheter har økt dramatisk i Norge på kort tid. For mange har økningen vært brutal. I flere kommuner har folk fått en økning på over 40 000 kroner i løpet av ett år – uten å ha gjort noe annet enn å bli boende i sitt eget hjem.

Årsaken er ikke at folk har fått bedre råd. Årsaken er at boligene deres har fått kraftig oppjustert markedsverdi på papiret. Verdier som i stor grad er teoretiske, men som likevel utløser svært reelle skattekrav.

Dette er boliger folk har spart til og kjøpt for egne penger. Likevel skal de nå skattlegges stadig hardere, slik at pengene kan fordeles videre til andre formål.

Resultatet er at eierskap i seg selv blir straffet. Det er et angrep på privat eiendomsrett.

Rammer våre minstepensjonister

Dette rammer ikke bare folk med høy inntekt. Mange av dem som nå er hardest rammet er ofte eldre enslige minstepensjonister. De har bodd i samme bolig i mange tiår. De har lav inntekt, lite gjeld og ingen mulighet til å «hente ut» boligverdier i praksis. Likevel får de kraftig økt eiendomsskatt fordi boligprisene har løpt fra dem. Skal de ta opp lån for å betale skatt på en bolig som for lengst er nedbetalt?

Eiendomsskatt fremstilles ofte som noe staten pålegger folk. Det er feil! Eiendomsskatt er en ren kommunal skatt. Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre om de vil ha den, og hvor høy den skal være. Alle inntektene går til kommunen, ikke til staten. I Bergen har politikerne valgt å beholde eiendomsskatten.

Dobbelt rammet

I Bergen gir en kraftig statlig oppjustering av boligverdien isolert sett flere tusen kroner mer i eiendomsskatt. Når dette kombineres med høyere formuesskatt og andre avgifter, kan den samlede årlige belastningen for enkelte komme opp i svært høye og urimelige beløp.

Samtidig må mange betale mer i formuesskatt. Også her spiller boligverdien en sentral rolle. Når boligverdiene øker, øker også formuesverdien som legges til grunn i formuesskatten. Dermed kan boligeiere bli rammet dobbelt: Først gjennom høyere eiendomsskatt til kommunen, og deretter gjennom høyere formuesskatt til stat og kommune – selv om inntekten er lav og uendret. Boligen er folks hjem, ikke et vanlig formuesobjekt. Folk flest kjøper ikke bolig for å spekulere, men for å ha et trygt sted å bo, og da kan ikke primærboligen likestilles med aksjer og bankinnskudd.

Politisk pyramidespill

Dette kan oppleves som et politisk pyramidespill. Man skattlegger enkelte så hardt at de mister både trygghet og økonomisk handlingsrom. Politikere risikerer å miste én velger, men regner med å vinne flere som mottar mer støtte.

Systemet fungerer helt til det ikke er mer å hente – til den siste kronen er presset ut av dem som arbeider, sparer og eier.

Bergens-politikerne kan ikke skylde på staten. De har et valg. Flere kommuner i Norge har sagt nei til eiendomsskatt. Spørsmålet er om politikerne i Bergen tør å gjøre det samme – eller om de lar boligeierne fortsette å være kommunens enkleste inntektskilde.

Pensjonistpartiet og INP vil arbeide for en stegvis fjerning av eiendomsskatt i Bergen. Dette har vi fått faglig støtte til fra Huseierne, avdeling Hordaland. Siden vi står for en seriøs, økonomisk bærekraftig politikk, innser vi at en fjerning ikke kan skje over natten. Derfor er det vårt forslag å stegvis redusere den i Bergen.

Da vil byens befolkning se at vi gjør det vi kan for å rette opp en urimelig politikk, som rammer folk flest.