Herold

Sametinget bidrar selv til at en debatt om parallellsamfunn rykker stadig nærmere.

Sametingets politiske ledelse vil ikke legge bort planene om en helt ny og ytterliggående ordning, melder avisa Sagat. Målet er at skatt skal kreves inn fra alle som er registrert i det samiske valgmanntallet.

Det skal angivelig sikre forutsigbare inntekter til drift av Sametinget. Som vil bety skjerming fra eventuelle kutt i statsbudsjettet.

Dersom de som frivillig har meldtseg inn i manntallet, skal bidra til en slik skatt, vil det uten tvil føre til at mange kommer til å melde seg ut i protest.

Paradoksalt nok vil jo skattegrunnlaget dermed svekkes fra første stund. Kanskje kan det bli et middel for å sikre politisk makt for de som ser på alle de nyinnmeldte som en trussel?

Drømmen om egen sameskatt er slett ikke ny.Den har levd lenge i de samiske maktmiljøene. Den siste tiden er den utredet, deriblant av Sametingets tidligere direktør.

Og døren holdes på gløtt for at en andel av inntektsskatten som betales til de som står i manntallet, skal tilfalle Sametinget.

Politisk rådgiver for Norske Samers Riksforbund,Håkon Mudeina, sier til avisa Klassekampen at «vi ikke kan bli rammet av skiftende regjeringer, som fra valg til valg kan påvirke Sametingets økonomi».

At saken ikke er lagt bort, forteller oss veldig mye om det rådende sinnelaget på toppen i samisk samfunnsliv.

Veldig mye handler nå om å markereavstand til det norske og til nasjonalstaten. Det er konfrontasjon, og ikke forsoning, som er kompasset.

Skattesaken føyer seg inn i rekken av kampsaker for enda mer samisk autonomi. Forestillingen om et eget samisk helseforetak lever for eksempel i beste velgående, mens man nylig også har lekt med tanken om et samisk medietilsyn.

Det ser ut til at målet er å etablereenda tydeligere skiller mellom mennesker, basert på etnisitet.

Innenfor rammen av en nasjonalstat er det en samfunnsnedbrytende idé at en enkelt minoritet skal få anledning til å kreve inn skatt. Det åpner Pandoras eske på en måte vi kanskje helst vil slippe å tenke på.

Skjalg Fjellheim, bio

Og en slik myndighet har jo heller ikke Sametinget.De kommer heller ikke til å få den. Det krever en lovendring, som kommer til å bli avvist av Stortinget.

Og når foten blir satt ned, vet vi hva som kommer til å skje. Det kommer til å bli rammet inn som enda et maktovergrep mot samene.

Diskusjonen om begrepet parallellsamfunnknyttet til det samiske, bør ikke lenger være fredet. Det skal og bør være en terskel for å løfte en slik samtale.

Men det kan ikke være tvil om at Sametinget selv har krysset den grensen, og beveget seg inn i et farvann der en slik refleksjon gir mening.

Innkreving av skatt, og økonomisk selvbestemmelse, er noe ganske annet og mer inngripende enn de andre og etter hvert svært mange institusjonene Norge, på en klok måte, har etablert for samisk språk og kultur, som et teater, en allmennkringkaster eller høgskole.

Men vi bør ikke lukke øynene for at det danner mønster som peker i en tydelig retning. Det gir noen ubehagelige assosiasjoner, som vil bli tolket som at grenser flyttes, i utvidede forsøk på nasjonsbygging.

Dessverre viser det hvordan brobygginggradvis har mistet fotfeste. Den radikale samepolitikken bryter ned tillit og følelsen av fellesskap, mellom samene selv, og mellom det norske og det samiske.