Herold

Lørdag angrep USA og Israel, Iran. De svarte med å angripe en rekke andre land i regionen. Et salig kaos blandet med blod. Dette kommer til å bli langvarig og en oppskrift på mye terror andre steder i den vestlige verden. Det vil bli mer utrygt framover. Det har vårt eget PST advart mot denne uken.

Regimet i Iran er forferdelig, men om det går an å bombe dem fra makten, er en annen sak. For hva kommer etterpå? Det har vært gjort forsøk på lignende tidligere. Etter invasjonene og krigene i Irak (2003), Libya (2011) og Syria (fra 2011) har alle tre landene opplevd langvarig ustabilitet, kollaps i offentlig infrastruktur, humanitære kriser og internasjonale/regionale stormaktsspill. Fellesnevneren er et dypt maktvakuum. Det vil bli mange flere flyktninger noen må gi beskyttelse.

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister i USA, Pete Hegseth, på en pressekonferanse mandag. Det lover ikke godt.

Mange nordmenn er nå strandet i Dubai og andre steder på grunn av at fly er satt på bakken. Alle som har opplevd menneskemylderet på flyplassene i Dubai og Doha i fredstid, forstår godt hvilket kaos det er der nå. Reiser du ut i verden er det ingen automatikk at norske myndigheter kan hjelpe deg hjem. Når luftrommet stenges, ja så er det stengt. To av verdens største flyplasser ligger i området. Tar vi med den gigantiske flyplassen i Istanbul i tillegg, er det ingen overdrivelse å hevde at en konflikt som vi nå snakker om, kan lamme flytrafikken i lang tid. Tar vi også med alle skipene som ikke lenger kan seile gjennom Hormuzstredet med olje, så vil krigen vi nå ser også påvirke resten av verden i stor grad.

Det er ikke pessimistisk å hevde at det som nå skjer kommer til å vare lenge. Iran er et enormt land og det vil neppe være mulig å få kontroll kun ved å bombe strategiske mål. Så langt er 14 land trukket inn i krigen. Det meldes om drepte i Iran, Israel, Libanon og Kuwait.

Nok en gang kan Norge tjene på en konflikt langt borte. Når olje- og gassprisene stiger, tikker milliardene i stadig raskere tempo inn i den norske statskassen. Men det vil bli mer utrygt, og hvem vet hva som eventuelt kommer etter at makthaverne i Iran er felt, hvis USA og Israel klarer å knekke dem.

Krig har ikke gått av moten og FN ser ut til å være kjørt ut på et sidespor. I en verden der mange sulter og er fratatt helt grunnleggende menneskerettigheter, mangler det sjelden våpen. Det er et stort tankekors.