Herold

Bærum har ikke eiendomsskatt, men det er kommunen som får en stor del av formuesskatten. Jeg reagerte likevel sterkt da Stoltenberg brukte Bærum som eksempel på hvordan forskjellige områder får ulik verdivurdering.

Endrer omstridt skattemodell: – Bærum har helt andre priser

Jeg giftet meg med en ekte bæring fra Jar i 1964. Jeg kom med studielånet mitt. Han hadde spart, slik at vi kunne kjøpe en leilighet på Eiksmarka – av noen han var i slekt med. Det var vanskelig å komme inn på boligmarkedet da også.

Vi fikk tre barn og vokste ut av 75 kvadratmeter. Vi fikk kjøpe min manns barndomshjem på Jar og bygget det om til generasjonsbolig i 1973. Huset som mine svigerforeldre hadde kjøpt i 1932, ble et hjem for oss alle.

Vi betalte ned lån og gikk gjeldfrie inn i pensjonisttilværelsen. Mannen min døde i 2022, og jeg sitter nå alene med et hus som stiger i verdi. Pensjonen min etter å ha vært lærer i Bærumsskolen er grei, men når jeg nå betaler 39 prosent skatt, er det ikke slik jeg hadde trodd det skulle bli.

Et hus fra 1932 trenger vedlikehold. Barn og barnebarn har bosatt seg over hele Norden, men de kommer og tar i et tak når det trengs.

Reels til alle saker

Det blir vanskeligere å se for seg en trygg alderdom i en kommune som regner med at vi som er gamle, skal bo hjemme så lenge som mulig, særlig når hjemmet blir et skatteobjekt. Det er mange som bor i gamle hus i Østre Bærum og på Snarøya som er i samme situasjon som meg.

«Prisområdene» er temmelig tilfeldige. Jeg håper det kommer et formuesskattsystem som oppleves rettferdig, der det blir tatt hensyn til alder på hus og eier. Vi vet ikke når en ny modell for verdifastsettelse blir innført? Kan vi som det gjelder, få skikkelig informasjon snart?

Regjeringens «sikkerhetsventil» – en skattefelle for pensjonister

Derfor bør du protestere mot regjeringens skattebombe

Stoltenbergs skatterakett

Økt skatt på primærboliger – skjønte de hva de gjorde?

Når sparing blir en synd