Herold

Ventetidsparadokset oppstår når de offisielle tallene viser én virkelighet, men pasientene opplever en helt annen.

Ventetidsløftet er en stor satsing for regjeringen. Nyhetsoppdateringer om ventetider i spesialisthelsetjenesten viser ofte tall med en stabil eller nedadgående trend. Sist oppdatering er: Ventetidene ned tolv dager - regjeringen.no.

Men bak disse tallene skjuler det seg andre historier – de historiene pasientene forteller til oss.

Pasient- og brukerombudet møter hver dag mennesker som opplever ventetider som er lengre enn den som måles og rapporteres. De forteller om måneder med venting, lite informasjon, og uten en konkret dato for når de kan forvente å få behandling. De forteller om uker og måneder med smerter, usikkerhet og redusert livskvalitet.

Henvisningen – starten på ventetiden

Henvisningen er pasientens inngang til spesialisthelsetjenesten. Ifølge loven skal den vurderes innen 10 virkedager. Likevel møter vi pasienter som har ventet flere måneder uten å få svar. Når vurderingen uteblir vet ikke pasienten om hen har rett til helsehjelp, hva fristen blir, eller når noe kan forventes å skje. Fastleger og pasienter ender opp med å bruke unødvendig mye tid på å etterlyse noe som egentlig skulle vært en automatisk del av pasientforløpet. Dette skaper unødvendig usikkerhet – lenge før ventetiden som måles har startet.

Målt ventetid og den reelle ventetiden

Sykehusene måler ventetid frem til pasienten får sin første konsultasjon. Men det er sjelden da behandlingen starter.

Etter den første konsultasjonen, opplever mange at de blir stående i en ny form for limbo – en ventetid til selve behandlingen som kan bli lengre enn lang uten at noen vet hvor lang.

Den reelle ventetiden, tiden som teller for pasienten, er tiden frem til behandlingen eller inngrepet starter. Men denne ventetiden måles ikke i ventetidsløftet.

Da Helse Bergen undersøkte egne tall, fant de at den offisielle ventetiden for operasjon var 56 dager. Den reelle ventetiden var 239 dager. Over 11 000 pasienter sto i operasjonskø.

Det er grunn til å tro at liknende gap også finnes i vår region.

Fristbrudd fordufter ved første konsultasjon

Fristbrudd oppstår når sykehuset ikke klarer å tilby pasientene helsehjelp innen den juridisk bindende fristen, som settes ved vurdering av henvisningen. Når denne fristen ikke overholdes, har pasienten rett til et alternativt behandlingstilbud gjennom Helfo. Pasienten tas da ut av køen i det ordinære systemet. Men i praksis er denne rettigheten begrenset fordi fristbrudd i stor grad avskjæres ved første konsultasjon.

Så lenge pasienten kommer til første konsultasjon innen fastsatt frist, selv om dette bare er en samtale, en klinisk vurdering eller en innledende undersøkelse, anses fristen som overholdt. Pasienten blir dermed stående i kø for selve behandlingen eller operasjonen. Dette kan innebære måneder med venting og betydelig belastning for pasienten, uten at det regnes som et fristbrudd.

Hva må endres?

Når ventetidene måles på en måte som ikke viser pasientenes virkelighet må vi forbedre systemet.

Pasient- og brukerombudet mener at sykehusene må måles på reelle ventetider. Den ventetiden som pasientene opplever. Da må det etterspørres hvor lang tid tar det fra pasientene henvises til og til behandling gis.

Lang ventetid på behandling påvirker pasienters hverdag, helse, livskvalitet og arbeidsevne.

Pasientene fortjener en helsetjeneste som ser hele forløpet.

Og pasientene fortjener sannheten om ventetidene – slik de faktisk er.