Herold

Lørdagsuniversitet i Flekkefjord samlet fullt bibliotek i Spira på lørdag. Dosent Tom Flaten holdt et utfordrende foredrag med lysbilder på veggen om Grønland der viktige sider ved folk og kultur ble belyst. Den delen av kåseriet som angikk religion og tro kunne oppleves som provoserende.

Midt i misjonsland i Flekkefjord møter vi en dosent som plasserer norsk misjon på Grønland som en imperialisme det ikke er mer godt å si om enn at misjonærene gav inuittene et skriftspråk. Ellers kunne urbefolkningen ha greid seg godt uten misjonen, mente han.

Der satt det blant tilhørerne en del som kunne ha gitt misjonshistorien en mer nyansert framstilling enn den vi fikk. Og hva ville de ha sagt som er født og oppvokst i kristen tro og kultur på Grønland, om de hadde blitt spurt om innflytelsen til Hans Egede og hans etterfølgere?

De nye sekulære demonstrantene i hovedstaden på Grønland ville fjerne statuen av Egede fordi han for dem representer noe de ikke tror på. Var det deres sak dosent Tom Flaten talte? Det ble folkeavstemning på Grønland om Egede-skulpturen skulle fjernes. Til sekularistenes store forbauselse stemte et flertall for at skulpturen skulle bli stående. Et stort antall av de spurte lot være å stemme..

Statuen av Egede er blitt et symbol for berettigelsen av kristenliv på Grønland. Dosenten målbar ikke et stort antall av inuittenes forståelse av deres egen religiøse historie. Hun som var tilstede under foredraget som selv er inuit, kommenterte ikke innlegget om inuittenes tro.

Mens akademia på 17 og 18 -hundretallet livlig diskuterte om urbefolkninger på flere steder i verden i det hele tatt var mennesker, men kanskje en variant av apekatter, reiste kristne misjonærer ut og definerte deres menneskeverd. Informasjon om at misjonærene ikke gjorde alt rett, skal ikke underslås. Men den informasjonen kan ikke overskygge det gode og helt nødvendige humanitære arbeid som misjonen sto for og som reddet liv.

Bildet som følger med dette leserinnlegget, viser en tupilak. Det er en figur i hvaltann med menneskehår som er laget med ei øks i hånden. Figuren er etter gammel grønlandsk tro, bærer av ond kraft som den som eier figuren kan styre. Der øksa blir hemmelig plassert, vil kraften virke.

Nå har denne kultfiguren for det moderne Grønland og oss, etter kristen humanistisk tenkning mistet sin kraft og gått inni kunsthistorien.