Herborg Kråkevik tror felles sanger kan gjøre godt: – Vi lever i en skummel tid
Herborg Kråkevik begynner å bli godt kjent i Nasjonalmuseet i Oslo, og hun vet godt hvor utsikten fra Stalheim henger.
For J.C. Dahls legendariske, store fjellmaleri fra 1842 – innerst i sal 43 – synes hun sier noe om «Ved Rondane». Diktet Aasmund Olavsson Vinje skrev etter å ha sett «atter slike fjell og dalar», tonesatt av Edvard Grieg.
«Ved Rondane» er blant låtskattene som Herborg Kråkevik løfter fram – både på ny plate og i bokform – over 25 år etter at hun første gang tok tak i den norske sangboktradisjonen. Det gjorde hun med «Kråkeviks Songbok», som innbrakte henne tittelen Årets Spellemann og solgte en kvart million.
Forsterker
På plateomslaget til den første sangboken brukte hun et knippe nasjonalromantiske bilder, som «Bjerk i storm» og «Nigardsbreen». Denne gangen tenkte hun først å lage noen korte filmsnutter fra Nasjonalmuseet.
– Ideen vokste fram om at bilde og sang kan forsterke hverandre, sier Kråkevik, som har med seg erfaringene fra sitt litterære prosjekt «Juleroser», som hun har laget siden 2015. Hun smiler skrått og påpeker:
– Bjørnstjerne Bjørnson sa han ikke kunne skrevet sine bondefortellinger uten Tidemand og Gude.
Synge med
Nasjonalmuseet tok imot ideen med åpne armer – men i stedet for filmer ble det en praktbok, utgitt denne uken av Samlaget og museet.
– Dette er et nytt, vitalt blikk på kulturarven, som kanskje kan aktivere folks opplevelser av kunstverkene på en ny måte. Jeg er opptatt av det som er med på å forene oss, som bidrar til å bygge broer mellom mennesker og fellesskap, der vi sammen kan sitte skulder ved skulder, sier museumsdirektør Ingrid Røynesdal, som avslutter bokens forord med oppfordringen «ikke glem å synge»:
Det håper også Herborg Kråkevik når hun legger ut på landeveien sammen med TrondheimSolistene på norgesturné fra mars til juni: At det skal bli allsang etter hvert, iallfall på noen av sangene.
– Det er ikke til å komme fra at vi lever i en skummel tid, og da er det godt å ha noe felles å ta fram og synge i lag, legger Herborg Kråkevik til.
Samklang
Egentlig var ikke billedkunst hennes sterkeste side, medgir Herborg Kråkevik, som sier hun er oppvokst i en familie som hadde god peiling på klassiske komponister og kunne alle forfatternavnene.
– Musikk og litteratur kunne jeg – men malerkunsten kom først senere.
Hun ler når hun forteller om storverket hun åpner boken med, Adolph Tidemands «Bestemors brudekrone», malt på 1860-tallet, der barna samler seg andektig rundt bestemoren som har åpnet kisten og viser fram kronen.
– Da jeg vokste opp, hadde vi en reproduksjon av det hengende på veggen hjemme. Jeg trodde det var en skatt som jeg ville spare på – for barn forstår jo ikke alltid dette med hva som er «ekte».
Hun kobler Tidemands bilde, i dag eid av Stein Erik Hagen, til visen «Ingerid Sletten av Sillejord» med tekst av Bjørnson og musikk av Rikard Nordraak.
– Det er en samklang mellom de to, kanskje i forventningene? undrer hun.
Vandrer sammen
De 11 «nye» sangene i «Kråkeviks Songbok II» spenner fra Ole Bulls «I ensomme stunde», komponert på 1850-tallet og med tekst av Marcus Jacob Monrad. Den trekker Herborg Kråkevik en tråd fram til Oda Krohgs 1884-maleri «Japansk lykt».
Sangen som låner navn til boken er «Vi vandrer saman». Mange husker den fra Olav Stedjes debutplate fra 1981, men låten er skrevet flere år tidligere – av Lava-kjenning Svein Dag Hauge. Den får malerifølge av Haldan Egedius' «Lørdagskveld» fra 1893. Blant de nyere er «Liten fuggel» av Ingvar Hovland og Øyvind Staveland, folkeeie etter at Vamp ga den ut i 2012.
– Jeg tenkte at det må være med noen sanger som folk kan synge med på, sier Herborg Kråkevik.
Var nybrottsarbeid
For den nye platen byr på en sangsamling med spennvidde: Med er også «Myrsnipa» (Jan Eggum), «Og vesle lerka» (Per Sivle), «Fløytelåt» (Jakob Sande/Geirr Tveitt), «Norge, mit Norge!», «Vise om byen Hiroshima» (Jens Bjørneboe/Anne Grete Preus), «Kan jeg gjøre noe med det?» (Gunnar Roalkvam/Sigvart Dagsland) og – kanskje litt kontroversielt i dag – «Vårsøg» (Hyldbakk/Sommerro).
Bokutgivelsen favner også de 14 låtene fra 2000-utgivelsen, som får malerifølge. Noe annet de to plateutgivelsene har til felles er TrondheimSolistene, kammerorkesteret som er musikalsk følge til Kråkeviks stemme.
– Første gangen de var med, var det nybrottsarbeid for denne typen fusion. Sangbokskatter som kom opp på hitlistene med et klassisk orkester var ikke det som lå i kortene i 2000. Nå er det blitt mer vanlig, påpeker Herborg Kråkevik.
Her blir Herborg å høre
mars Otta Kulturhus
mars Skien, Ibsenhuset
mars Drøbak, Smia Flerbrukshus
mars Lillestrøm Kultursenter
april Orkanger, Orkdal Kulturscene
april Lillehammer, Maihaugsalen
mai Røros, Storstuggu
mai Trondheim, Byscenen
mai Kristiansund, Normoria
mai Bergen, USF Verftet
mai Stord Kulturhus
mai Haugesund, Festiviteten
mai Randaberg, Varen
mai Sandnes Kulturhus
juni Stjørdal, Kimen Kulturhus
juni Steinkjer Kulturhus
juni Sunndalsøra, Hov kirke
juni Ålesund, Parken Kulturhus
juni Fosnavåg, Fosnåvåg Konserthus