Herold

Jon Almaas forteller ærlig om den krevende hverdagen som bonde på Braarud gård.

(Nettavisen): Denne uken er det klart for en ny runde med TV Norge-serien «Jon blir bonde».

I programmet, som satte seerrekord i fjor, blir TV-kameraene med på det relativt nye livet som bønder for TV-profil Jon Almaas (58) og kona Ellen Christin Heider (58).

Overfor Nettavisen forteller Almaas ærlig om hverdagen som fersk bonde – og om en hverdag som aldri helt tar slutt.

– Kjas og mas

Nettavisen møtte Jon Almaas på hjemmebane på Braarud gård fredag i forrige uke, i anledning pressetreff for sesong to av «Jon blir bonde».

Selv om humøret var på topp, la ikke Almaas skjul på at hverdagen som bonde krever sitt.

Almaas har uttalt til Nettavisen at han gjerne skulle ansatt noen som kunne hjulpet til på gården. Men de planene har han ikke fått fart på enda.

– Det hadde vært digg å ha hatt en hjelpemann som går rundt her og surrer. Men de må man jo betale, og det har jeg ikke råd til, sier Almaas til Nettavisen og ler.

58-åringen beskriver en hverdag der TV-innspillinger og gårdsdrift går hånd i hånd.

– Når jeg drar på «Alle mot alle»-opptak om morgenen, kunne jeg hatt en her som går rundt og jobber. Så kommer jeg hjem og så er det ordnet. I stedet må jeg ta på meg hodelykt i minus ti og stå opp midt på natta og holde på. Det er jo jævlig kjedelig, sier han.

På spørsmål om hvor mye han har å gjøre på gården, kommer svaret fort:

– Det slutter aldri.

Så begynner Almaas å ramse opp ting som må gjøres ute på Braarud gård:

– Du har 30–40 ting å gjøre hver eneste dag. Men når du begynner på én ting, stopper det plutselig opp, fordi traktoren ikke vill starte. Batteriet er flatt. Vannet har frosset. Det er alltid noe nytt som må fikses.

Likevel er det noe eget ved slitet.

– Når du legger deg om kvelden og tenker: «Ah, det ble en dag dette her også. Nå er jeg sliten», så er det tilfredsstillende. Det kjenner man jo ikke på når man bor i byen, mener Almaas.

– Jeg klemte nesten fingeren min i stykker

Braarud-bacon?

Under intervjuet disker Almaas opp med stekt egg til pressen, og han legger ikke skjul på råvarenes opprinnelse.

– Nå «rawdogger» du egg fra Braarud gård. Straight from the ass of the chicken – eller hen, da, som man sier, sier Almaas og ler.

Men bacon til eggene? Det mangler foreløpig.

– Vi har faktisk vurdert å få oss gris. Vi har bare ikke kommet så langt. Og vi har for øvrig altfor mye å gjøre med de dyrene vi har – geit, sau og høne.

Han forklarer at alt krever enormt med planlegging.

– De må ha beiteplass, flyttes rundt. Vi har jo knapt nok beite til sauene og geitene.

– Hodet eksploderer litt

Da det først ble kjent at Almaas skulle forlate 24/7-livet i Oslo for en ny hverdag som Bonde på Braarud gård, var det flere som ble overrasket.

Nå forteller Almaas at han opplever massiv støtte fra lokalmiljøet.

– Her blir jeg tatt imot med åpne armer. Mange synes det er gøy at vi lager dette programmet og slår et slag for bønder, bondelivet og bygda. Det er bare positive folk, forteller Almaas med et stort smil.

Utfordringen er som nevnt kapasitet, det er nemlig bare Almaas og kona Ellen som jobber på gården.

– Det eneste problemet er at vi har litt for mye. Hodet eksploderer litt og tiden strekker ikke til. Man blir sliten. Man har jo behov for å slappe av og til.

– Når slappet du av sist?

– I går. Men da går det utover gårdsdriften. Jeg kunne vært ute og gjort ting, men valgte å slappe av i stedet. Vi har mange prosjekter vi egentlig driver med, som vi ikke får gjort. Vi begynner jo å bli – ikke gamle, men midt i livet, sier Almaas, som nylig også kunne smykke seg med tittelen bestefar.

Reels i sak