Hvordan ser Groruddalen ut om to år? Inntil videre holder byrådet kortene og kartene tett til brystet.

Klokka tikker mot bydelsreform

Det var i oktober de la fram reformforslaget og deres tre foreslåtte alternativer til ny bydelsstruktur, før de åpnet for sju uker med betenkningstid før man måtte ha sendt fra seg eventuelle innspill til forslagene. Litt lengre hvis man satt i et bydelsutvalg. Likevel rakk postkassen på rådhuset å fylle seg opp med drøyt 400 innspill, og det blir ytterst spennende å se hva byrådet har vektlagt når de i løpet av kort tid kommer med sitt (inntil videre) endelige forslag.

Samtidig spør man seg hvorfor det på død og liv må omrokeres så voldsomt. For all del, det er ingen naturlov at bydelsinndelingen fra 2004 skal være hugget i stein, og det er det heller ingen som påstår. Men forslagene som ble lagt fram i Oslo rådhus i oktober er definitivt heller ikke fasiten.

For det var ikke mange som umiddelbart forelsket seg i de tre alternativene byrådsleder Solberg, finansbyråd Bjercke og helsebyråd Korkunc presenterte. Det er for eksempel vanskelig å forstå hvorfor Bjerke uansett alternativ må røskes opp ved roten.

– Ikke splitt Groruddalen!

Politiet advarer for eksempel om opphopning av problemområder innenfor én gigantbydel, og man bryter med etablerte skolekretser, trafikkmønstre – og med politispesifikke briller – kriminalitetsmønstre.

Alt fra velforeninger, til miljøforum, til kirken, advarer også mot å bryte opp de etablerte grensene i Groruddalen. Her har man i et halvt århundre forsøkt å bygge fellesskap, motarbeide fordommene og skape stolthet.

I februar mottok Leif-Runar Forsth Kongens Fortjenstmedalje i gull, og sa umiddelbart at dette var en hyllest av frivilligheten i Groruddalen. I samme anledning sa Bodil Nordvik at det som er så unikt her oppe er hvordan man samarbeider på tvers av foreninger og interesseorganisasjoner, og både lærer av og hjelper hverandre. Det samme skjer ikke mellom Ammerud og Hovseter, selv om områdene har mange fellestrekk.

Ny Groruddals-bydel vil romme flertallet av Oslos mest krevende områder

Det handler om stolthet. Man legger ned all den innsatsen fordi man er stolt av hvor man hører til. Ikke bare stolthet for Oslo, men stolthet for Groruddalen. Så skal dette viskes vekk med et pennestrøk? Det virker rett og slett ikke som om alle har tatt konsekvensene helt inn over seg.