Når regjeringa no vil evaluere doktorgradsutdanninga, burde perspektivet vore breiare.

Forskarutdanning kan ikkje målast innanfor landegrensene

Det er for smått å sjå på direkte arbeidslivsrelevans for norskutdanna doktorgradskandidatar.

Regjeringa oppnemnde 2. februar eit nytt utval for å gjennomgå doktorgradsutdanninga i Noreg og korleis den bør sjå ut for å styrka kvalitet og relevans, og kome heile samfunnet til gode. Dette er vel og bra, men som leiar i ein sektor som lever og utviklar seg i eit globalt akademisk fellesskap så er det urovekkjande korleis dette arbeidet er sett opp. Eg meiner det er eit fornorska perspektiv i mandatet til det nye utvalet.

Gitt at målet er å styrka kvaliteten i norsk forsking og utdanning, må ein ha eit vidt nok perspektiv til å fanga alt som bidreg til dette. Då vert det for smått å sjå på direkte arbeidslivsrelevans for norskutdanna doktorgradskandidatar. Etter mitt skjøn er kor gode jobbar kandidatane får internasjonalt, det beste signalet på kvaliteten i forskarutdanninga.