Herold

Mens bombene regner over Iran, slår menneskerettsorganisasjoner alarm om situasjonen i landets fengsler, der mange opposisjonelle holdes fanget.

- Vi er veldig bekymret nå for situasjonen i fengslene, sier Mahmood Amiry-Moghaddam til Dagbladet.

Han leder menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights - en av flere som slår alarm om situasjonen i iranske fengsler. Der sitter politiske fanger og tusenvis av demonstranter som ble pågrepet under demonstrasjonene og massedrapene i januar.

- De er i alvorlig fare, sier Amiry-Moghaddam.

- Dette er folk som i en overgang kunne bidra til et regimeskifte. Før man kommer så langt, frykter vi massehenrettelser i fengslene, hvis regimet ser at det står i fare for å falle.

Rapporter om matmangel

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei (86) og flere høytstående ledere er drept, etter at USA og Israel gikk til angrep lørdag morgen. USAs president Donald Trump har varslet en fire uker lang «prosess» og oppfordret iranere til å «ta tilbake» landet sitt.

Samtidig har internett i landet vært nesten fullstendig nede.

Dagbladet har vært i kontakt med flere norsk-iranere som ikke får tak i sine kjære i landet.

- Vi har nettverk som gjør at vi kan få ut informasjon, men det er veldig krevende, sier Amiry-Moghaddam.

Organisasjonen hans jobber fortsatt med å verifisere dødstall etter massedrapene på sivile i januar, da regimet slo ned demonstrasjoner landet rundt. Parallelt kartlegger den nå situasjonen i landets fengsler.

Den beskrives som spesielt kritisk i det beryktede Evin-fengselet nær Teheran, som ble rammet av et israelsk angrep i fjor sommer. Der rapporteres det om at fangene skal ha begrenset tilgang på mat, og at staben skal ha låst portene og forlatt fengselsområdet.

- Vi jobber med å få verifisert informasjon om hva som skjer der, sier Amiry-Moghaddam.

Fengsler i de store byene er spesielt sårbare for angrep. Flere menneskerettsorganisasjoner tar derfor til orde for løslatelse av fanger for å unngå en humanitær katastrofe, noe iransk lovverk åpner for.

- Men akkurat nå ser det ut som at situasjonen i fengslene er glemt, sier Amiry-Moghaddam.

Blandede følelser hos iranere

Mandag gjennomfører Israel nye angrep i Teheran.

En ung mann som fortsatt befinner seg i den iranske hovedstaden, beskriver krevende forhold - med lite tilgang på vann, mat og basisvarer.

- Om nettene går folk ut i gatene for å uttrykke hvor glade de er for angrepene. Det tåler ikke regimet. Jeg har sett med egne øyne hvordan militæret skyter mot folk som hyller angrepene i gatene, sier han til Dagbladet.

Mange av dem Iran Human Rights får kontakt med, prøver å komme seg ut av de store byene, unna områder hvor myndighetene befinner seg.

De forteller om blandede følelser; frykt, angst og håp.

- De håper at dette slutter så fort som mulig, og at regimet faller, Amiry-Moghaddam.

- Det som skjedde i januar har satt svært dype spor. Mange har ønsket en militær intervensjon etter den brutaliteten, uten at de har tenkt dypere på hva det innebærer. Sivile vil rammes, og den frykten må folk leve med, men de blir håpefulle når regimets topper faller. De har sett et regime som ikke går av seg selv, og vet at det er en pris å betale.

Det store usikkerhetsmomentet er om noen har en forberedt plan for et regimeskifte. Den amerikanske presidenten har hittil spilt ballen over til det iranske folket, men også sagt at han ikke utelukker amerikanske bakkestyrker i Iran.

- I januar så hva som skjer når vanlige folk uten våpen står opp mot regimet. Den iranske opposisjonen er splittet, men nå må de som mener at de kan ta over, vise hvor godt forberedt de er. Folk vil at regimet skal gå, men de vet også hva de er villige til å gjøre for å beholde makten. Et regimeskifte krever styrker på bakken - helst iranere som er villige til å kjempe for egen frihet.