Herold

Ambulansetjenesten i Israel jobber på høygir for å redde liv etter angrep fra Iran og Hizbollah. Dagbladet fikk være med på innsiden av operasjonen.

RAMLA, ISRAEL (Dagbladet):

1.66 sekunder. Det er tida det tar før du får svar på et nødanrop i Israel akkurat nå.

- Vi har en regel på at det aldri skal ta lenger enn 2 sekunder, sier Nadav Matzner (40), ambulansearbeider og talsperson for Magen David Adom (MDA) - den israelske ambulansetjenesten.

Vi møter ham i hovedkvarteret til ambulansetjenesten i Ramla, om lag 30 kilometer sørøst for Tel Aviv. Det myldrer av ambulansepersonell og operatører rundt oss.

Her - fra et bomberom 15 meter under bakken - styres alt av operasjoner for utrykning og livredning etter luftangrep over hele landet.

Veggene er fulle av massive TV-skjermer som oppdaterer tjenesten om situasjonen over hele landet. Noen skjermer viser livesendinger fra åsteder. Andre viser lokasjonen til personell eller ambulanser. Flere skjermer er også koblet til et konfidensielt militært system som forutser hvor innkommende angrep kommer til å lande.

Dagbladet får ikke lov til å avbilde systemet, og heller ikke omtale eksakt hvordan det ser ut.

Maksimal beredskap

- Her skjer det noe hele tida. Og man må skifte fra null til hundre på ett øyeblikk. Nå er vi i en nødsituasjon 24 timer i døgnet, sier talsperson Matzner.

Tjenesten har jobbet på maksimal beredskap siden lørdag, da Israel og USA innledet krigen med å angripe Iran. Siden da har Iran daglig sendt missiler og droner mot flere land i regionen - inkludert Israel. Nå har også Hizbollah også meldt seg inn i krigen, og har gjennomført daglige rakettangrep mot nordlige og sentrale deler av Israel.

Dersom en rakett, drone eller missil treffer et mål, er det sekunder og minutter som betyr alt, forteller Matzner.

- Det er forskjellen på livredding og begravelse.

Ambulansetjenesten har over 30 000 frivillige og ansatte over hele landet, samt 2000 operative ambulanser. Alle i tjenesten bærer en GPS-sender på hofta hvor de døgnet rundt kan bli kontaktet for å rykke ut til en nødsituasjon. Alt for å være så effektiv som mulig.

Datasystemet til operatørene bruker også kunstig intelligens for å best forutse hvilken hjelp som trengs.

- Ofte vet vi at noe alvorlig har skjedd før nødanropet kommer. Et eksempel er missilangrepet mot Beit Shemesh søndag, som drepte ni mennesker. Vi hadde allerede fått inn meldinger om trafikkuhell i området rundt, så vi forstod at noe alvorlig hadde skjedd. Derfor var ambulansene på vei før vi mottok den første nødmeldingen.

Rykker ut på motorsykkel

En av de som står i konstant beredskap til å rykke ut er Lee Ross, som har jobbet som frivillig Magen David Adom i 34 år.

- Fredag var en helt vanlig dag. Jeg handlet for helga, og spiste middag med familien min. Lørdag våknet jeg til sirener, hoppet på motorsykkelen min, og tre timer seinere kjørte jeg pasienter på en buss til et bombesikkert sykehus, sier han.

Flere sykehus i Israel har flyttet behandling og pasienter ned i bombesikre kjellere.

Bussen Ross kjører kan frakte tolv intensivpasienter. Sju liggende og fem sittende. Dette kom blant annet godt med da sykehuset i Beer Sheeva ble truffet av et missil i tolvdagerskrigen i fjor. Da måtte pasienter evakueres til et annet, sikkert sykehus midt i kaoset.

De mest sårbare

- Hvilken hendelse har gjort sterkest inntrykk på deg?

Ross tenker seg godt om, med en alvorlig mine. Svaret handler overraskende nok verken om dødsfall, skadde eller ødeleggelser.

- I juni i fjor kom jeg til åstedet minutter etter at et missil hadde truffet en boligblokk. Der var det en handicappet kvinne i rullestol i 3. etasje som ikke klarte å komme seg noe sted.

Han tar en liten pause før han fortsetter:

- Det handler om de som er hjelpesløse. Barn i pysjamas som går rundt og leter etter favorittlekene, eller foreldrene sine. De som er mest sårbare.

Det er følelsen av å hjelpe folk i sårbare situasjoner som har holdt ham i ambulansetjenesten i 34 år, sier han.

- Det å komme hjem på kvelden og vite at man har hjulpet noen. At man møter folk i de mest kritiske øyeblikkene i livene deres, og kan hjelpe i situasjoner som handler

260 ambulanser på ett oppdrag

Oftest er det lokale ambulanser som rykker ut til hendelser, men noen ganger er åstedene så alvorlige at de sender av gårde mannskap også fra sentralen.

På én hendelse i juni i fjor, hvor det var to direkte treff på forskjellige lokasjoner, var hele 260 ambulanser i sving samtidig.

- For å sammenligne finnes det ikke engang 260 ambulanser til sammen i alle New Yorks fem distrikter, sier talspersonen Matzner.

I vanlig tider er det rundt 350 ambulanser i beredskap over hele Israel. Men nå er tanken at samtlige 2000 skal kunne brukes.

Gir blod til IDF

Ambulansetjenesten har også ansvaret for blodbanken i Israel. Behovet har økt kraftig den siste tida.

Magen David Adom leverer nemlig 96 prosent av alt blod som trengs i medisinsk behandling i landet - inkludert blod til saniteten i de israelske styrkene (IDF).

- Nå trenger vi blod til rutinemessig behandling, i tillegg til det ekstra behovet for krigen.

Dette gjelder intensivbehandling etter angrep, men også for at IDF skal ha nok blod til bakkeoffensiven mot Hizbollah sør i Libanon.

- Vi kan ikke si til IDF: «Ikke angrip ennå, vi har ikke nok blod til dere».

Matzner påpeker viktigheten av at sanitetsoldater har nok blod tilgjengelig. I den første krigen mot Hizbollah i 2006 endte 14 prosent av alle kritiske skader i blant krigen med dødsfall. Under krigen på Gaza hadde denne andelen sunket til 7 prosent.

Må øke

På grunn av krigen er de derfor nå nødt til å øke beholdningen: Fra 7000 til 12 000 enheter.

En enhet er på en halv liter blod. Håpet er derfor at de skal klare å få 1200 daglige donasjoner. De har også sendt ut en pressemelding i israelske aviser hvor de oppfordrer folk til å gi blod.

Hele prosessen til blodbanken foregår også i et bomberom 15 meter under bakken. Fra mottak, til prosessering, testing, og lagring. Lagringen skjer i det sikreste punktet i hele senteret - en «kapsel» med 45 centimeter tykke betongvegger.

- Blodet blir lagret i et bomberom inne i bomberommet. Først ble «kapselen» bygd, og så bygde vi resten av senteret rundt denne.

Matzner tar oss med innerst i hjertet av blodbanken, åpner de tykke ståldørene, og viser oss inn. Der står det bare noen få hyller inntil veggen med blod, i et ellers tomt rom.

- Det er jo ikke så mye til lagring her?

- Det er akkurat derfor vi ber om flere donasjoner, sier han med en alvorlig mine.

Fullt fokus

Tilbake i hovedsentralen, med alle datamaskinene og skjermene, er det nå en hektisk stemning. Alarmen har gått flere steder i landet - inkludert der vi er, over Ramla og Tel Aviv.

- Er dette missiler?

- Det er missiler, bekrefter Matzner, før han går tilbake til arbeidet sitt.

Folk fra hele hovedkvarteret strømmer ned i den beskyttede sentralen, og de tykke ståldørene lukkes. På skjermene ser vi det hemmelige systemet som forutser angrep. Den antyder først noe over store deler av sentrale Israel, og blir så mer og mer nøyaktig.

Ambulansearbeiderne og operatørene går imellom kontorplassene, lener seg over pultene, og nistirrer på oppdateringene. Det går i ett med telefoner.

Systemet har nå anslått flere mindre treff rundt Tel Aviv.

Kan være missiler eller vrakrester

På andre skjermer dukker det opp meldinger om at noe har truffet bakken - i flere nabolag.

- Vi vet ikke om det er ti missiler, eller ti biter av et missil som ble skutt ned, sier Matzner.

Fokuset og engasjementet i rommet er til å ta og føle på. Ambulansearbeidere i lokalområdene har allerede kommet til de berørte stedene, og Matzner får tilsendt bilder av en brennende bil, et hus som er truffet av et fragment, og biter av bygningen som ligger strødd på bakken.

To skadde på ett sted. To andre skadde på et annet sted..

Etter litt tid har ambulansetjenesten talt opp tolv skadde i angrepet, men ingen dødsfall. Uansett er hovedfokuset å komme kjapt på åstedet. Det er forskjellen på liv og død, gjentar han.

- Ved blødninger er det minutter som er gjelder. Raskere ankomst, og få stans på blødningen. Det kan virke som minimalt med tid. Men det er dette som redder liv.

DAGBLADET I ISRAEL

Dagbladets Morten Risberg dekker krigen fra Tel Aviv.