Herold

Europa forsøker å unngå å bli dratt inn i krigen. Israels EU-ambassadør mener det har skjedd for lengst.

Kort fortalt

• Israels ambassadør til EU hevder Europa allerede er i krig med Iran.
• Uttalelsen kommer etter amerikansk-israelske luftangrep mot Iran som utløste iransk gjengjeldelse.
• Flere europeiske land forsøker å unngå direkte involvering, mens EU oppfordrer til diplomati.
• Europa diskuterer mulige konsekvenser, inkludert sikkerhet og forsyningskjeder.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Israels ambassadør til EU mener Europa allerede er en del av konflikten med Iran - enten landene selv vil eller ikke.

- Europa er i krig med Iran, og har vært det lenge, hevder Israels EU-ambassadør Avi Nir-Feldklein overfor Politico.

Nir-Feldklein var Israels ambassadør til Norge fra 2022 til 2024.

Uttalelsen kommer etter at USA og Israel lørdag gjennomførte luftangrep mot Iran der landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, og flere andre toppfigurer ble drept.

Angrepet utløste iransk gjengjeldelse og økte frykten for en større regional krig.

Iran har samtidig advart europeiske land mot å støtte de amerikansk-israelske angrepene.

- Det vil være en krigshandling. Enhver slik handling mot Iran vil bli sett på som samarbeid med angriperne, sa en talsperson for Irans utenriksdepartement, Esmaeil Baghaei under en pressekonferanse.

Hvem er Avi Nir-Feldklein?

• Avi Nir-Feldklein er en israelsk diplomat.
• Han var Israels ambassadør til Norge fra 2022 til 2024.
• Ble født i 1962 i Israel.
• Kommer fra byen Rishon LeZion.
• Er utdannet ved Hebrew University i Jerusalem.
• Studerte historie og østasiatiske studier.
• Begynte i Israels utenriksdepartement i 1991.
• Har vært diplomat i blant annet Shanghai og Bangkok.
• Har vært Israels ambassadør i Nepal.
• Han har også vært ambassadør i Vietnam og Kamerun.

- Angrep på europeisk jord

Flere europeiske land forsøker samtidig å unngå å bli dratt direkte inn i konflikten.

EU har oppfordret til «størst mulig tilbakeholdenhet» og bedt partene om å dempe spenningen gjennom diplomati.

Nir-Feldklein mener imidlertid Europa allerede er involvert.

- Man trenger ikke å få missiler eller droner skutt inn på eget territorium for å være i krig med Iran. Det har vært angrep på europeisk jord utført av iranske agenter, sier han.

Planla bombeangrep

Ifølge europeiske etterretningstjenester og domstoler har Iran flere ganger blitt koblet til attentat- og terrorplaner i Europa.

Ett av de mest kjente tilfellene er et avverget bombeangrep i Frankrike i 2018.

Da avverget europeisk politi et planlagt bombeangrep mot et stort møte for den iranske opposisjonsgruppa People’s Mojahedin Organization of Iran (MEK).

Belgisk politi stanset et ektepar med sprengstoff i bilen på vei til møtet.

Etterforskningen førte til at den iranske diplomaten Assadollah Assadi ble pågrepet.

I 2021 ble han dømt til 20 års fengsel i Belgia for sin rolle i terrorplanen.

- Store konsekvenser

Reaksjonene i Europa etter angrepene på Iran har vært delte.

Her til lands har myndighetene oppfordret partene til å unngå videre opptrapping.

Statsminister Jonas Gahr Støre har fortalt nyhetsbyrået NTB at situasjonen i regionen er svært alvorlig.

- Situasjonen i Midtøsten er svært alvorlig og sterkt urovekkende, sa han.

Også utenriksminister Espen Barth Eide understreket lørdag at Norge følger utviklingen tett sammen med europeiske allierte.

- Vi oppfordrer partene til tilbakeholdenhet og til at man ikke gir opp mulighetene for å finne diplomatiske løsninger på konflikten, sa Eide.

Samtidig har Utenriksdepartementet bedt nordmenn i regionen registrere seg og følge råd fra lokale myndigheter, mens norske myndigheter vurderer situasjonen fortløpende.

DAGBLADET I ISRAEL

Dagbladets Morten Risberg dekker krigen fra Tel Aviv.

Tyskland og Storbritannia har uttrykt støtte til forsøk på å få slutt på det de omtaler som Irans undertrykkende styre, mens Spania har kritisert angrepene og kalt dem «uberettiget og farlige».

Flere europeiske land forbereder seg på at konflikten kan få direkte konsekvenser for Europa.

Frankrike opplyser at landet vil sende luftvern mot missiler og droner til Kypros for å beskytte både egne styrker og europeiske interesser.

Storbritannia har besluttet å sende den britiske destroyeren HMS Dragon til det østlige Middelhavet som del av det som beskrives som defensive operasjoner i regionen.

- Europa må selv bestemme

EU diskuterer også hvilke følger konflikten kan få på hjemmebane.

Blant bekymringene er sikkerheten til europeiske borgere i regionen, stengt luftrom, forstyrrelser i forsyningskjeder, økt migrasjon, cyberangrep og mulig iransk aktivitet på europeisk jord.

- Hvis Europa vil spille en rolle, må Europa selv bestemme hvilken rolle de vil spille, sier Nir-Feldklein.