Herold

På søndag er det 8.mars og verden er mørkere enn på lenge. Verden er styrt av menn med for mye makt, våpen og tro på egen storhet. Demokratiene er under press.

Her hjemme står krigen i Oslo tinghus. Daglig får vi rapporter fra rettsaken der Marius Høiby er anklaget for vold i nære relasjoner og voldtekter av forskjellig art. Fellesnevneren for nesten alle involverte er at de har tilhørt en slags elite der makt, penger, kokain og kjendisstatus har vært fremtredende. Både Politiet og sikkerhetsvakter har i årevis stilltiende vært vitner til at kronprinsessen sønn har brukt og omsatt ulovlige rusmidler, og har gjort seg skyldig i en rekke andre lovbrudd. Rettsaken pågår og spørsmålet om skyld er ikke avgjort. Men vi har fått det juridisk stadfestet at det ikke er straffbart å være drittsekk, dessverre.

Kjøper du kokain støtter du et kriminelt miljø, et miljø som rekrutterer småbarn inn i kriminaliteten. I serien Exit endte hovedkarakterene opp med å bli voldelige, patetiske, paranoide og hensynsløse drittsekker.

Unge med få muligheter til å skaffe seg inntekter og goder på lovlig vis, lokkes inn i rollene som dealere i utkanten av velorganisert kriminelle miljøer. Disse er det lettest å ta, og de skal tas. Iveren blant politikerne etter å ta disse de er langt større enn iveren etter å skaffe dem utdanning, trygge bomiljøer, fritidstilbud og en framtid der de kan bidra. Likestilling handler også om å gi alle like muligheter uansett kjønn, legning, etnisitet, eller sosialt utgangspunkt.

De på toppen av pyramiden får leke seg uforstyrret helt til det smeller. Det smalt for Jeffrey Epstein til slutt, da hadde eliten beskyttet ham til det ikke gikk lengre. Omfanget av overgrepene og menneskehandelen er ikke til å fatte.

Så smalt det her hjemme, i UD og det norske diplomatiet. Det smalt også i Kronprinsens hjem, både i stua og i kjelleren. At hovedpersonen i Oslo Tinghus er sønnen til Norges kronprinsesse er jo delikat nok, men at hun selv hadde tette bånd til verdens mektigste pedofile drittsekk overgår alle fantasier. Hun har lekt seg helt uforstyrret, med våre penger. Hun som ved flere anledninger har stått fram og beskyttet både det ene og det andre. Så hyklersk går det ikke an å være. Det er et svik mot kvinnekampen, og forunderlig hvordan det hele henger sammen med fasinasjonen for makt og penger.

De kvinnene Marius har fornærmet vil stå igjen som tapere, uansett utfall av rettsaken. De har måttet brette ut de mest intime detaljene, tåle hets i media og få sitt gode navn og rykte tilskitnet. Volden og overgrepene har blitt gjentatt for åpen scene i detalj og dermed blitt opplevd på nytt. Dette skjer i de fleste voldtektssaker, det skjedde også med Epsteins ofre.

Kampen for likestilling handler om respekt for alle mennesker. Det handler om sex med samtykke, arbeid med en lønn til å leve av, arbeidsvilkår som gir foreldre rom til å sette barn til verden og oppdra dem. Det handler om at makt og formuer ikke skal gi noen urimelige fordeler, det handler om helse og adgang til behandling, og det handler om folkeskikk i kommentarfeltene.

Det handler også om å forstå at demokratiet er skjørt og likestillingen er en forutsetning for demokratiet. De stemmene som høyest roper ut i avsky mot likestillingen og kvinners rettigheter, er kanskje de som selv har tapt, eller ikke evner å forstå hvem som taper. Derfor er kampen for likestilling en kamp mot de mørke kreftene, en kamp for de som føler på utenforskap, urett, fattigdom og skam. Vi må ikke mislykkes i denne kampen, det er for farlig!