Herold

«Jeg har kjent på mye skam rundt det å være syk. Tanker om at jeg burde vært sterkere, at jeg burde taklet mer. Og jeg kjenner fortsatt på noe av det».

Maria Brochmann startet sin eventyrlige karriere i Åsane, ble klubbens store profil og hærfører og avsluttet som toppscorer før hun forsvant til Arna-Bjørnar i 2013 og senere Sandviken og Brann.

Da hadde hun allerede fått drømmen oppfylt om å bli en del av den norske landslagstroppen som møtte Nederland i 2018, før hun etter hvert signerte for Sandviken senere samme år. Åsabuen fikk fire sesonger i Sandviken, som etter hvert fusjonerte seg med Brann.

Hun ble også historisk da hun i nest siste serierunde i 2021 scoret fem mål i 8-0-seieren over Klepp da Sandviken vant sitt første seriemesterskap. Senere har hun tatt seriegull og spilt Champions League med Brann, før hun prøvde lykken i Djurgården og vendte hjem til Åsane som spillende trener i 2025.

En strålende fotballkarriere med andre ord.

Men så ble det stille.

Brochmann var plutselig ikke å se på trenerbenken for de oransje som kjempet om opprykk på slutten av fjorårets sesong. Det ble rapportert om en skade.

Nå avslører den tidligere midtbanespilleren at hun har vært gjennom en svært tøff tid med mentale utfordringer som har preget henne og deler åpenhjertig i et Facebook-innlegg.

ÅT har pratet med Brochmann. Hun forteller at hun ikke ønsker å si så mye mer enn det hun allerede har delt i sosiale medier på nåværende tidspunkt, men er kjent med at vi deler innlegget hennes som følger under:

– Jeg har vært dypt inne i en depresjon

«Det er ikke helt lett å vite hva man skal skrive. Dette er heller ikke helt meg – å dele, være åpen og ærlig når ting er vanskelig. Men jeg har bestemt meg for å dele litt. Det føles riktig»

«Den siste tiden har vært beintøff. Jeg har vært dypt inne i en depresjon og har hatt mer enn nok med å ta vare på meg selv. Derfor har jeg vært sykemeldt fra fotballen og livet generelt over en lengre periode. Det har vært vanskelig å akseptere. Men det var høyst nødvendig, og jeg er evig takknemlig for at jeg til slutt fikk hjelp. Jeg har gjennom livet tenkt at jeg skal fikse alt selv, så det å be om hjelp har sittet langt inne – veldig langt inne. Jeg er ikke helt i mål enda. Men det går sakte, men sikkert fremover. Jeg får veldig god hjelp av fagfolk, og jeg er utrolig takknemlig for menneskene rundt meg».

«Samtidig har jeg måttet erkjenne at ting tar tid. Tiden fremover vil jeg bruke på å lytte til dem som kan det, og gjøre det som skal til for å komme meg ut av dette mørket. Hva fremtiden bringer, vet jeg ikke. Kanskje må noen endringer til».

«Men akkurat nå handler alt om å bli frisk».

«Resten får komme senere. Det er ikke tiden for å ta de store avgjørelsene».

«Jeg har kjent på mye skam rundt det å være syk. Tanker om at jeg burde vært sterkere, at jeg burde taklet mer. Og jeg kjenner fortsatt på noe av det. Men jeg begynner å forstå at dette ikke handler om styrke eller svakhet. Det handler om helse – også den mentale. Den kan ramme hvem som helst. Og akkurat nå er min viktigste jobb å ta den på alvor».

Trenger du noen å snakke med?