Herold

Her er et åpent brev som er sendt til ordfører i Tinn kommune, kommunestyret i Tinn , kommunedirektøren i Tinn kommune og RA. Avsender er Gausta Destinasjonsutvikling AS (GDU) ved Andreas Smith-Erichsen, daglig leder.

Se kommentarfelt nede i saken

Det er stor entusiasme i Tinn rundt utvikling og vekst. Særlig er initiativene rundt bolyst fremtredende. Rjukan 5.0 og Rjukan By AS er eksempler i så måte. Dette er grunnleggende positivt.

Men uansett så er situasjonen for Tinn utfordrende. Telemarkforskning konkluderer i en rapport basert på faktagrunnlag fra 2024. Sitat:

«Det vil sannsynligvis bli fortsatt nedgang i folketallet i Tinn fram til 2050. Demografien i kommunen tilsier at fødselsunderskuddet vil bli stadig større. Det skal derfor mye til å få tilstrekkelig innflytting slik at folketallet vokser. Nedgangen kan bremses betydelig dersom en lykkes med å skape høy næringsattraktivitet og vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet og en enda mer positiv bostedsattraktivitet»

Om man skal vektlegge konklusjonen til Telemarkforskning så vil bolyst prosjektene kun lykkes om vi utvikler arbeidsplasser og attraksjonskraft.

Når vi går for fullt på Gausta så har selskapene i GDU strukturen alene ca. 240 personer i jobb hvor ca. 145 av disse er sesongansatte. I «rett alder». Disse er alle potensielle nye innbyggere og man kan spørre seg hvorfor ikke flere av disse blir igjen i Tinn. Kanskje ikke verdensarv og industrihistorie alene er nok? Kanskje noe i ordets rette forstand har gått ut på dato. Kanskje må vi legge noe på sprit og utvikle noe nytt – og prioritere. Og som en viktig del av vurderingsgrunnlaget må være attraksjonskraft.

Fra GDU har vi følgende innspill:

• Vi samler oss i fellesskap om å bygge og drive en fullverdig alpin nedfartsløype med snøproduksjon og lys fra dagens Gausta Skisenter og ned til Dale. Nedfarten designes slik at denne blir markedstilpasset så alle kan kjøre denne uansett ferdighet.
• Toget vitaliseres og dette settes i kontinuerlig drift mellom Rjukan og Mæl. Det etableres stoppesteder langs linjen slik at både nedfarten og øvrige kommersielle og ikke kommersielle virksomheter og fasiliteter lett kan nås for publikum.
• Retur opp igjen til Gausta gjøres i første omgang med buss fra Dale. Det reguleres inn en trase for heisbasert retur, men denne bygges ikke før næringsgrunnlaget er stort nok. Skal vi få dette prosjektet til å fly må vi legge stein på stein. Da må areal for heisbasert retur sikres, men samtidig må vi ha is i magen og først etablere denne når volumene er store nok til å regne hjem heisen. Faktorenes rekkefølge er avgjørende. Nedfart, snø, lys og transport i bygdene/på Rjukan er prioritet 1, heisen må være prioritet 2.
• Gaustabanen moderniseres og de planlagte investeringene gjennomføres.Dette vil kunne bli en betydelig katalysator for næringslivet, innbyggerne og turistene spesielt på Rjukan og Gausta. Effekten av dette er åpenbar, større attraksjonskraft, ny reiseanledning for turistene som begge igjen gir nye arbeidsplasser og en ny sosial dimensjon for innbyggere. Og alt vil igjen gi en forsterket grunn til å rekruttere nye innbyggere til kommunen.

Som en tilleggseffekt kan nedfarten benyttes som en beredskapsveg om Svineroi vegen skulle bli stengt/sperret vinterstid. Transporter opp og ned i til og fra Gausta kan da skje med tråkkemaskin med slede.

Sammen med en kommersiell varm utvikling på Gausta som gir mulighet for gjester hver dag hele året vil man med dette kunne utvikle et reiselivsprodukt med en vertikal høyde på 1.600 meter, det gir fantastiske alpinmuligheter om vinteren og enestående sommer opplevelser -og aktiviteter. Dette vil gi en attraksjonskraft og reiseanledning uten sidestykke i Skandinavia. Og vi vil kunne knytte Gausta og Rjukan by sammen både sommer og vinter. Og det vil kunne gi nye muligheter for eksisterende næringsliv, for nyetableringer og det vil kunne være et insitament for byfornyelse og utvikling samt muligheter for en ny sosial dimensjon gjennom økt aktivitet og attraksjon på Rjukan.

Realiseres dette kan ansatte på Gausta ta toget fra Rjukan by til Dale, ta buss opp på jobb og kjøre på ski om vinteren og sykle om sommeren ned til Dale og så ta toget inn til boligen på Rjukan. Og dette vil være en direkte tilleggseffekt som vil komme av at man utvikler et reiselivsprodukt som vil gi mere gjester og nye gjester til fjellet og byen.

Vår påstand fra GSR sin side er at dette vil være en satsing som vil kunne regnes hjem på få år. Dette begrunner vi med å gjenta Telemarkforskning sin konklusjon, sitat: Det skal derfor mye til å få tilstrekkelig innflytting slik at folketallet vokser. Nedgangen kan bremses betydelig dersom en lykkes med å skape høy næringsattraktivitet og vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet og en enda mer positiv bostedsattraktivitet»

Skal vårt forslag kunne realiseres bør kommunen også være en del av laget og da må kommunen prioritere hvor de skal legge kruttet. Da er de nærliggende å sette dette forslaget opp mot rehabilitering av Krossobanen spesielt, men også evt andre prosjekter generelt. Spørsmålene som må stilles både nedfart-tog prosjektet, Krossobanen prosjektet og evt øvrige prosjekter er:

• Sikrer investeringen eksisterende arbeidsplasser totalt sett i Tinn?
• Gir investeringen nye arbeidsplasser totalt sett i Tinn?
• Gir investeringen en øket attraksjonskraft og en forsterket grunn til å flytte til Tinn?
• Gir investeringen en forsterket reiseanledning for turister utover den man har i dag?
• Vil investeringen utløse nye ytterligere investeringer fortrinnsvis i kommersiell virksomhet som ytterligere øker nye næringsetableringer, arbeidsplasser, gjestevolum hver dag, hver uke hele året, bosetting, og attraksjonskraft?

Vi fra GDU sin side henstiller kommunen, næringslivet og innbyggerne i Tinn til å ta denne debatten. Konkret utfordrer vi kommunen til å starte prosessen så får vi og alle andre henge oss på. De eneste som vinner på at vi ikke gjør nødvendige prioriteringer, beslutter og setter action er våre konkurrenter ... både på boligmarkedet og innen næringsetableringer.

Gausta Destinasjonsutvikling AS Andreas Smith-Erichsen Daglig leder.(sign)