Herold

«De unge må lære seg nettvett,» er ofte argumentet imot en aldersgrense for sosiale medier. Det er en foreldet tanke. Medietilsynets ferske rapport «Fanget i feeden 1» viser at barns og ungdommers bruk av sosiale medier ikke bare handler om den enkeltes valg, men i stor grad om hvordan tjenestene utformes for å holde på brukernes oppmerksomhet.

Med aggressive systemdesign utsetter teknologiselskaper barna våre for skader som avhengighet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, tap av sosial omgang og frihet. Barna har ingen sjanse mot gigantene. Da tar vi foreldre grep.

Initiativ i Tromsø-skolene

Vi er foreldre som i januar startet en allianse ved Sommerlyst skole for å skjerme ungdommene mot sosiale medier ved å utsette å gi dem tilgang. Nå har vi utvidet aksjonen til alle skolene i Tromsø.

• Les om aksjonen i Nordlys: - Vil verne elevene mot sosiale medier: – De får ikke førerkort før de er 18 - Vil fjerne sosiale medier fra alle grunnskolene i Tromsø

Bak initiativet ligger en helhetsvurdering av skadevirkningene som spesielt rammer barn. Særlig pågående, fastholdende design bidrar til at barn og unge utvikler bruksmønstre som ligner på avhengighet. Det er logisk nok de mest aggressive appene, som Snapchat, TikTok og Roblox, som nettopp er blitt de mest «populære».

I tillegg kommer skadelig innhold, der barn og unge i dag utsettes for økende grad av risiko. Men her er listen så lang at den må vies et eget innlegg.

En tapt visjon

Da Facebook ble for alle i 2006, var det med visjonen om at ytringsfriheten på sosiale medier der enhver fikk en stemme, skulle bringe frihet og likhet i verden. Men tek gigantene monopoliserte markedet, og skapte de det motsatte: asosiale medier som bevisst undergraver menneskets verdighet og helse og bryter opp limet i samfunnet. Med tilsynelatende kun ett for øye: å tjene penger for enhver pris.

Systemdesignet

I den såkalte «oppmerksomhetsøkonomien» er det vi som er selve varen. Tek-selskapene tjener penger på å selge tiden vi bruker på tjenestene, til annonsører. I tillegg selges informasjonen om oss, vaner og svakheter kartlegges i minste detalj i det som også kalles «overvåkingskapitalismen».

Det mest effektive for å sikre og øke tidsbruken vår, er å få oss «hekta». Funksjoner og design utvikles for å trigge overdreven bruk, med teknikker fra adferdspsykologi. Alt styrt av algoritmer. Vekslende innhold som gir variabel belønning og dopaminutløsninger, en personalisert innholdsstrøm, automatisk avspilling, endeløs skrolling. Varslinger, daglige belønninger, streaks og tidsbegrenset innhold gjør at vi stadig kommer tilbake.

Muligheten til å like, kommentere og dele innhold og synlig tilgjengelighet spiller på behovet for sosial bekreftelse og tilhørighet.

Utviklerne vet også at innhold som vekker følelsesmessig engasjement gir flest visninger. Glede, uro, frykt og fremfor alt sinne gir flest visninger. Dermed prioriteres denne typen innhold, mens saklig, balansert innhold fortrenges i polariseringens mekanikk.

Barn og unge er fremste målgruppe

Barn og unge er sårbare, usikre, og hjernen deres er ikke ferdig utviklet. Dette gjør dem til de mest påvirkelige for å bli storbrukere av produktene. For øyeblikket pågår det to gigantsøksmål i USA mot flere av de største tek-selskapene, der Snap (Snapchat), Meta Platforms (Facebook og Instagram), ByteDance (TikTok) og Alphabet (YouTube) anklages for bevisst å ha utviklet funksjoner som fanger unge på plattformene sine og skader deres psykiske helse.

Etter teknologiskiftet tidlig på 2010-tallet har barns tidsbruk på mobil og sosiale medier skutt i været. I Medietilsynets rapport Barn og medier 2024 defineres 36 % av 9-18- åringene som «storbrukere» av sosiale medier, med tre eller flere timer hver dag på disse alene. Ytterligere 34 % oppgir 1-3 timer. Denne svimlende tidsbruken er blitt «normal».

Følger for barns utvikling

I boken Generasjon angst (2024) oppsummerer psykologen Jonathan Haidt internasjonal forskning på barns bruk av skjerm og sosiale medier. Ifølge Haidt fant det i årene 2010- 2015 sted en grunnleggende endring i måten barna vokser opp: en overgang fra en lekbasert barndom til en mobilbasert barndom. Det var da vi fikk mobiltelefoner med vendbart kamera, og sosiale medier ble utbredt.

Endringen har hatt store følger for barns utvikling, ved å undertrykke deres biologisk betingede behov for fri lek, sosialisering og bevegelse. De fysiske erfaringene i den virkelige verden som vi er evolusjonært tilpasset, fortrenges. Tidsbruken på sosiale medier har en kostnad i form av tapte muligheter. Hva er alt det barna gjør mindre av som følge av dette?

Boka beskriver fire grunnleggende skader som følge av tidsbruken på skjerm og sosiale medier. De er dyptgripende endringer i barndommens natur, og påvirker utviklingen av sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter. Dette er særlig alvorlig fordi årene mellom 9-15 år utgjør en «kritisk periode», der barna er spesielt sensitive for kulturell læring.

• Avhengighet

Haidt viser til studier som finner at mange barn og unge har utviklet adferdsmessig avhengighet av sosiale medier som ligner på spill- og annen avhengighet, med store konsekvenser for deres velvære, sosiale utvikling og for pårørende.

• Søvnmangel

Etter at ungdommer gikk over til smarttelefoner, har søvnen deres dalt i både kvantitet og kvalitet i alle industrialiserte land. Skadevirkningene omfatter depresjon, angst, irritabilitet, dårlig læringsevne, dårligere karakterer og flere ulykker.

• Konsentrasjonsvansker

Evnen til å holde seg til én oppgave er nødvendig for gjennomføringsevne. Forskere har påvist en forbindelse mellom tung bruk av sosiale medier og utviklingen av gjennomføringsevne blant unge. Svekket konsentrasjonsevne går også utover leseferdigheter, utviklingen av dypere tankeprosesser som kritisk tenkning, og empati.

Ifølge boka prioriterer tek-selskapene bevisst urolig innhold for å fange brukernes oppmerksomhet og svekke evnen til å konsentrere seg om andre ting. Brukerne får et minimum av innholdet de faktisk ønsker, mens resten i økende grad er «brainrot» eller «KI-sørpe», skapt for å fremdyrke visninger. Barna sitter altså fjetret og tar inn maksimale mengder av møl.

• Tap av sosial omgang

Mengden av barns og unges uorganiserte samvær med venner stupte i de samme årene. Siden den gang har de langt mindre tid og motivasjon til personlige møter og fri lek.

Hvorfor er dette viktig? Mennesket er et flokkdyr, med en forlenget barndom for å lære å bli sosiale vesener. Vi er skapt for tilknytning, ved å fininnstille og synkronisere bevegelsene og følelsene våre med andres.

Det må være klart: kontakt på sosiale medier kan ikke erstatte kontakt i den virkelige verden. Den mangler grunnleggende kvaliteter som personlige møter har, fordi vi er kroppslige vesener. Blikkontakt, berøringer, lyd, lukt og gjerne smak spiller alle vesentlige roller i menneskemøtene.

Personlige møter er også samtidige, mens kontakt på sosiale medier som regel ikke er det. Avstanden i tid mellom ytring og respons skaper uro og usikkerhet. I det fysiske møtet vet du hvem du forholder deg til, mens på sosiale medier vet du ofte hverken hvem eller hvor mange din ytring når. Mer uro.

Antallet «møter» går opp på sosiale medier, men kvaliteten på relasjonene går ned. Psykiske helseproblemer

Haidt viser til en dramatisk økning i psykiske helseproblemer blant barn og unge i hele den vestlige verden de siste 15 årene. Han mener at denne i hovedsak kan forklares med overgangen til en mobilbasert barndom. Det dreier seg spesielt om angst, depresjon og selvskading, og lav selvfølelse. Det har rammet jentene hardere enn guttene – jenter bruker sosiale medier mer enn gutter.

Norske forhold

I «Fanget i feeden 1» oppgir ungdommer å føle seg «konstant logget på». De fleste oppgir at de legger seg etter foreldrene, når de selv oppdager at de har skrollet for lenge. I gjennomsnitt mottar norske ungdommer 200 varsler hver dag, ser mellom 200-400 videoer, sender og mottar 100-200 meldinger, logger på flere titalls ganger om dagen. Hele 38 % oppgir at de opplever å bruke for mye tid på sosiale medier.

I boka Skjerm barna beskriver Maja Lunde hvordan både gutter og jenter er blitt mer ensomme. «Skjermbruken har trukket dem bort fra fellesskap i den virkelige verden, også deres egne familier, og skapt en type barndom som tilbringes i flere raskt skiftende nettverk. Et uunngåelig resultat er normløshet, fordi ingen stabil og sammenbindende moral kan dannes når alt og alle er i fri flyt, også medlemmene av nettverket. Det har ført til en økende følelse blant unge av at livene deres er uten mening.»

Foreldreallianse

Initiativet vårt overfor ungdomsskolene i Tromsø, Sosiale medier-fri ungdomstid, er en reaksjon på at de mest brukte sosiale medieplattformene baserer selve sin forretningsmodell på avhengighet, sårbarhet og polarisering, med barn og unge som sin fremste målgruppe.

Kostnaden er langt større enn nytten. I Norge og verden over taper barn friheten, tiden, helsen og mulighetene sine gjennom tvangspreget bruk. Vi kjenner en dyp uro over alt som er kommet fram og som stadig dukker opp. Barn kan ikke bare lære seg nettvett. De må beskyttes.

Regjeringen er kommet til samme konklusjon og foreslått aldersgrense for sosiale medier. Lovforslaget kan forstås som en fallitterklæring i forsøket på å kontrollere teknologigigantene. Når ikke Norge og andre stater klarer å hamle opp med dem, hvordan skal da barn og tenåringer klare det?

Sosiale medier må reguleres som enhver annen næring. Inntil det skjer, må barn og unge beskyttes. Det får vi foreldre sørge for.

Vi vil vise barna at de hører til i et ekte fellesskap, der vi tar vare på hverandre og våre felles verdier. Vi vil at barna bruker medier som tilbyr sivilisert meningsutveksling, og lærer seg demokratiets verdi og spilleregler. Vi tror at barn og unge vil få det langt bedre når de får leke og utforske verden, seg selv og hverandre i et levende, spennende, virkelig nordnorsk landskap.

Initiativet vårt handler om å stå sammen for de mest sårbare og for fellesskapet. Vi oppfordrer alle foreldre til å slutte seg til.