Hun har Tromsøs vanskeligste jobb – dette må hun ta tak i
Det skyhøye sykefraværet blir den aller viktigste oppgaven for Tromsøs nye kommunedirektør.
Førstkommende mandag begynner Ellen Beate Lundberg i jobben som øverste administrative leder i Tromsø kommune.
53-åringen fra Kåfjord har påtatt seg en av de aller mest krevende jobbene i landsdelen. Kanskje den aller mest krevende.
Du må være bygd av noe helt spesielt for å stå i en slik jobb. Bare spør Lundbergs forgjengere. Den ene etter den andre har i større eller mindre grad blitt presset ut.
I utgangspunktet er hun dømt til å mislykkes. Utfordringene står i kø, og komplekse problemstillinger kommer på løpende bånd.
Lundberg skal forholde seg til stridige lokalpolitikere, som ikke går av veien for omkamper eller kamper mot egen administrasjon.
Hun skal forholde seg til rundt 7.000 ansatte, som skal utføre tjenester til snart 80.000 innbyggere – pluss tusenvis av tilreisende hver dag.
Her er det mange forventninger, som er særdeles vanskelig å innfri. Både blant ansatte, og ikke minst blant innbyggerne.
Kritikerne er mange, og fredningstiden er over før Lundberg har rukket å sette seg ned i sjefsstolen. På toppen av dette vil hun merke trykket fra en pågående lokalpresse.
Tromsø er en av få byer på sin størrelse med to lokalaviser. Det fører til et vedvarende tungt fokus på det meste kommuneledelsen foretar seg.
Kommunen står helt på kanten av ROBEK-stupet, og unngikk med nød og neppe å havne på den beryktede lista – gjennom eiendomssalg to dager før nyttårsaften.
Økonomien er skakkjørt, og veien fra røde til svarte tall i regnskapet vil kreve en enorm omstilling. Mye av nøkkelen for å lykkes med snuoperasjonen, handler om sykefraværet.
Det var på skrekkelige 11,5 prosent i fjor, som er en økning fra året før. I praksis betyr det at mer enn 700 ansatte i snitt er borte fra jobb, hver dag, året rundt.
I seksjon for barnehage er sykefraværet over 15 prosent, og flere seksjoner innen helse og omsorg følger like bak.
Tromsø er på toppen av negative pallen av alle sammenlignbare byer og kommuner i landet – foran Bergen (11 prosent), Trondheim (10,8 prosent) og de andre storbykommunene.
Asker (8,6 prosent) og Stavanger (8,9) er minst dårlig av de største. Hvis Tromsø klarer å komme ned på dette nivået, vil det være enorme besparelser å hente.
Sykefravær koster flesk. Kommunen må (i likhet med alle arbeidsgivere) ta hele regningen for de første 16 dagene når en ansatt er syk.
I tillegg må kommunen i mange tilfeller sette inn vikar, som også er kostbart. Og når kommunen ikke setter inn vikar, har det en kostnad i form av redusert kvalitet på tjenestene til innbyggerne.
Et vedvarende høyt sykefravær og stadige utskiftninger fører ikke minst til slitasje på de som står igjen og gjør jobben. Slitasjen er også en kostnad, som fort fører til at en negativ spiral blir enda verre.
Tromsøs nye kommunedirektør, Ellen Beate Lundberg, har en stor jobb foran seg. Sykefraværet blir den aller viktigste.